Oktober-historie i oktober

Geir Berdahl har ledet Oktober i 31 av forlagets 40 år. Nå kommer hans historie om Forlaget Oktober, selvsagt i oktober. (Foto: Berit Roald, Scanpix)
Geir Berdahl har ledet Oktober i 31 av forlagets 40 år. Nå kommer hans historie om Forlaget Oktober, selvsagt i oktober. (Foto: Berit Roald, Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var revolusjonen som fødte Forlaget Oktober, men det var kapitalismen som reddet det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I oktober (når ellers?) kommer historien om Oktober, ført i pennen av forlagssjef Geir Berdahl. Han omtaler «Førti års nervøsitet” som hans personlige fortelling fra forlaget og miljøet han har tilhørt siden starten i 1970 – og som forlagssjef siden 1979.

- Det er min fortelling, som mange sikkert vil kunne motsi, med andre meninger om det som skjedde. Likevel tror jeg ikke det ligger noen udetonerte bomber her som vil skape stor støy. Men det kan være en interessant historie om et spesielt forlag gjennom 40 år, sier Geir Berdahl med et smil.

Eid av AKP (m-l)

Forlaget Oktober ble grunnlagt og eid av AKP (m-l), og den første boka forlaget utga var en samling taler og artikler av den bulgarske kommunistlederen Georgi Mihajlov Dimitrov. Også utover 1970-tallet var forlagets utgivelsesprofil sterkt preget av politisk og samfunnskritisk litteratur samt oversatt skjønnlitteratur.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Helt fra Forlaget Oktober ble startet var det med ambisjoner om å gi ut kvalitativt god skjønnlitteratur, samtidig som man ga ut mye politisk litteratur som passet ideologisk inn i et venstreradikalt forlag, forteller Berdahl.

Tre tidsskiller

Men det skulle ikke forbli slik for all tid. Berdahl trekker selv fram tre tidsskiller i forlagets historie som avgjørende for utviklingen fram til dagens framtredende posisjon som et skjønnlitterært forlag.

Først da det tidligere m-l-forlaget ble avpolitisert mot slutten av 1970-tallet. Deretter da forlaget i 1984 startet bokklubben Dagens Bok. Og endelig, da de solgte 91 prosent av Forlaget Oktober til Aschehoug forlag i 1991.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avpolitisering og uavhengighet

I siste halvdel av 1970-tallet jobbet Berdahl i den venstreorienterte bokhandelen Tronsmo, med forlagene Oktober og Pax som de største aksjonærene. Det var fra en stilling i Tronsmo han i 1979 ble hentet til Oktober som forlagssjef, på et tidspunkt hvor forlaget slet tungt og var preget av indre uro og konflikter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- AKP og m-l-bevegelsen var i full oppløsning, og i denne prosessen ble Oktober ideologisk uavhengig. Forlaget hadde alltid tilhørt høyrefløyen i m-l-bevegelsen, men avpolitiseringen styrket vår posisjon og ga oss nye utviklingsmuligheter. Det var avgjørende for forlagets videre liv, oppsummerer Berdahl.

Egen bokklubb

Det neste store skrittet i forlagets historie kom ifølge Berdahl da Oktobers nye posisjon førte til at man dannet bokklubben Dagens Bok, sammen med Pax forlag.

- Før det hadde vi stått utenfor det gode selskap, men med etableringen av Dagens Bok ble vi en mer naturlig del av den norske bokbransjen. Dessuten førte den interne kampen om denne nye linja heldigvis ikke til større splittelse, men til at vi tvert imot ble bedre sammensveiset, hevder Berdahl.

Solgt til Aschehoug

Den siste, men kanskje avgjørende hendelsen som førte Forlaget Oktober dit de er i dag, som et av landets viktigste forlag for norsk skjønnlitteratur, var da forlaget i 1991 ble solgt til Aschehoug-konsernet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vår økonomiske situasjon tilsa at vi ikke hadde noe valg. Før hadde vi alltid manglet penger, med salget til Aschehoug kom vi til penger som ga oss helt nye muligheter. Vi kunne bygge ut forlaget og satse mer på å bygge opp en solid forfatterstall. Det synes jeg vi har lykkes med, sier Berdahl.

Blant forfattere som har vært med Oktober svært lenge finner vi Dag Solstad, Tove Nilsen, Jon Michelet, Kjell Askildsen, Ola Bauer og Edvard Hoem. Mens andre veletablerte navn i dag teller Tore Renberg, Karl Ove Knausgård, Niels Fredrik Dahl, Hanne Ørstavik, Trude Marstein, Per Petterson, Anne B. Ragde, Thorvald Steen og Linn Ullmann.

Les også: Utsatt Knausgård

Les også: Tilbake til politikken

Les også: Tilbake til Bøler