- Jordas ressurser er oppbrukt

En jordklode satt opp i København i forbindelse med klimatoppmøtet desember 2009. Foto: Scanpix
En jordklode satt opp i København i forbindelse med klimatoppmøtet desember 2009. Foto: Scanpix

Lørdag 21. august er det slutt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta

Økologisk fotavtrykk:

* Uttrykket ble først brukt av den kanadiske professoren William Rees i 1992.

* Et økologisk fotavtrykk er et mål på menneskenes forbruk av fornybare naturressurser, som for eksempel tømmer, fisk, ferskvann osv.

* Det økologiske fotavtrykket tilsvarer det totale arealet som trengs for å produsere det vi forbruker av mat og fiber, absorbere utslipp fra energiforbruk og gi plass til infrastruktur.

* For eksempel stammer 86 prosent av fotavtrykket til innbyggerne i Oslo direkte fra husholdningsforbruk. 46 prosent er fra maten vi spiser.

* Hvor stort fotavtrykk hver enkelt av oss kan sette på vår jordklode, uten at dens økologiske kapasitet forringes, avhenger av hvor mange mennesker vi er.

* Jo flere vi er, jo mindre "økologisk kvote" på hver. Verdens totale fotavtrykk avhenger av verdens befolkningsstørrelse, gjennomsnittsforbruket per person, samt ressurseffektiviteten.

(Kilde: WWF, Wikipedia, Miljøportalen, FN Sambandet/Globalis)

Tidligere datoer for 'Earth Overshoot Day':

1987 – 19.desember

1990 – 7.desember

1995 – 21.november

2000 – 1.november

2005 – 20.oktober

2007 – 26.oktober

2008 – 23.september

2009 - 25.september

2010 – 21.august

(Kilde: www.go-green.ae)

(ABC Nyheter): 21. august 2010 er ’Earth Overshoot Day’ – dagen som markerer at vi har brukt opp hele det økologiske budsjettet for 2010. Fra i dag og frem til nyttår bruker vi mer enn det jorda klarer å produsere.

- Dagen gir oss et bilde på at vi forbruker jordens ressurser raskere enn det jorden klarer å produsere, sier leder i Framtiden i Våre Hender, Arild Hermstad, til ABC Nyheter.

Den engelske organisasjonen New Economics Foundation er hjernen bak prosjektet. Utregningen for når grensen nås hvert år gjøres av Global Footprint Network, et forkningsinstitutt basert i California, USA. Årlig jobber de med å kalkulere menneskehetens såkalte 'økologiske fotavtrykk' (se faktaboks til høyre).

Ved å beregne forholdet mellom disse fotavtrykkene og globalt tilgjengelig biokapasitet, og multiplisere med 365, finner man dagen da mennesker har overtrukket ressurskontoen.

Faresignal

1987 var det første året vi vippet over grensen av å ha forbrukt mer enn vi har produsert. I fjor var dagen lengre ut i september, og i år markeres dagen i august.

- For vår del spiller det ingen rolle om denne dagen er 21. august eller langt ut i september. Det som er det store faresignalet er at vi bruker opp jordens ressurser raskere og raskere. Den har økt så lenge man har registrert det, og ligger an til å øke langt i inn i fremtiden, sier Arild Hermstad.

Norges forbruk tilsvarer årlig cirka 3,5 jordkloder.

- Hvis alle levde som oss, ville denne dagen vært i begynnelsen av mars, sier Hermstad.

Hele det økologiske fotavtrykk-begrepet, som utregningene til dagen baseres på, er omstridt både i politikk og forskning. Mange mener dagen ikke er helt nøyaktig. Leder for Global Footprint Network forsvarer dagen i en pressemelding, og mener vi har all grunn til å bekymre oss.

- Hvis du brukte opp hele årsinntekten din på ni måneder, ville du sannsynligvis vært veldig bekymret, sier leder Mathis Wackernagel.

Må opp i systemet

Problemet må lenger opp i det politiske systemet, mener Arild Hermdtad i Framtiden i Våre Hender. Foto: ScanpixProblemet må lenger opp i det politiske systemet, mener Arild Hermdtad i Framtiden i Våre Hender. Foto: Scanpix

En FN-rapport kunne for litt siden avsløre at 60 prosent av alle økosystemene på jorden står i fare for å bryte sammen, eller bli oppbrukt. Dette vil i verste fall medføre større klimaskader.

Trenden er farlig, og forsterkes av politikken, mener Hermstad.

- Politikere har ikke satt dette på dagsorden. De vil tvert i mot øke forbruket vårt, og tenker at naturen ordner opp selv.

Han mener en løsning er mulig å oppnå.

- Roten på problemet er forbruket. Det finnes ingen «hokus pokus» løsninger. Verken regionalt, lokalt eller internasjonalt. Men jeg mener vi kan løse problemet ved å få det lenger opp i systemet, sier han, og legger til:

- Noen må gå foran først.

Kjøtt

Veksten i forbruket fikk en miljøvennlig tilbakegang i 2009, som følge av finanskrisen. Den gjorde godt for miljøet, forteller Hermstad.

En stor del av våre økologiske fotavtrykk kommer fra maten vi spiser.

- Økologiske fotavtrykks beregninger gjort i England, og i Oslo, viste at nesten halvparten av ditt og mitt økologiske fortavtrykk kommer fra maten vi spiser. Matproduksjon krever mye biokapasitet, og det må vi må gjøre noe med, sier Hermstad.

- Man bør kutte ned på kjøttet, mener du?

- Det er en fin måte å redusere miljøbelastningen på, som ikke går utover livskvaliteten. Noen mennesker bør spise mer kjøtt, men de aller fleste i verden, inkludert Norge, kan fint redusere. De rike landene fortsetter bare å øke kjøttforbruket. I Kina er økningen helt formiddabel, sier han.

Global Footprint Network spår at vi i 2010 vil bruke 150 prosent av naturens ressurser.

– Ingen må tro at vi ikke kommer til å få store skadevirkninger av det overforbruket vi nå driver med. Ferskvannsressurssene er under sterkt press. Fiskeressursene i verden spås å kollapse innen 40 år med dagens trend.

Flere steder i verden, blant annet i Nederland, Finland og Ungarn, markeres dagen med ulike kampanjer for miljøet, og fremming av tiltak for å minske forbruket.

- Siden vi har så mange partnere rundt om i verden, er det vanskelig å spore alle hendelsene. Men enkelte land vil gjennomføre større kampanjer i dag. Det kommer også til å florere en del innlegg på nettet i dag, sier presseansvarlig i Global Footprint Network, Pati Poblete, til ABC Nyheter.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var ikke tilgjengelig for kommentar i forbindelse med Earth Overshoot Day.

Personvernpolicy