Små forventninger til nye Midtøsten-samtaler

USAs utenriksminister Hillary Clinton (t.h.) og George Mitchell, amerikansk spesialutsending til Midtøsten, under fredagens pressekonferanse der de inviterte israelere og palestinere til nye, direkte forhandlinger med start 2. september. Foto: REUTERS / Kevin Lamarque / SCANPIX.
USAs utenriksminister Hillary Clinton (t.h.) og George Mitchell, amerikansk spesialutsending til Midtøsten, under fredagens pressekonferanse der de inviterte israelere og palestinere til nye, direkte forhandlinger med start 2. september. Foto: REUTERS / Kevin Lamarque / SCANPIX.

Om knapt to uker setter israelske og palestinske ledere seg igjen til forhandlingsbordet, med USA som bisitter. Men forventningene til den nye samtalerunden er små.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USAs utenriksminister Hillary Clinton bekreftet fredag at direkte forhandlinger mellom Israel og palestinerne vil starte i Washington 2. september.

Hun var i sin uttalelse opptatt av å advare om at det ikke finnes noen enkel løsning på denne konflikten.

– Det har vært vanskeligheter i fortiden, og det ligger vanskeligheter foran oss. Jeg ber partene om å fortsette å bevege seg fremover, selv i vanskelige perioder, og fortsette arbeidet med å komme fram til en rettferdig og varig fred i regionen, sa Clinton.

I tillegg til Israels statsminister Benjamin Netanyahu og palestinernes president Mahmoud Abbas vil USAs president Barack Obama være til stede når samtalene innledes. Det vil også Jordans kong Abdullah og Egypts president Hosni Mubarak.

Vanskelige spørsmål

Både israelske og palestinske ledere takket fredag kveld ja til invitasjonen fra USA om å gjenoppta direkte forhandlinger. Men den islamistiske Hamas-bevegelsen, som kontrollerer Gazastripen, avviste samtidig det nye fredsfremstøtet.

Målet med samtalene er å få opprettet en selvstendig palestinsk stat som kan eksistere side ved side og i fred med Israel. Obama-administrasjonen håper å ha en avtale på plass innen ett år.

Jerusalems status, palestinske flyktningers rett til hjemvendelse, Israels rett til sikkerhet og landets bosetninger på den okkuperte Vestbredden er temaer som tidligere har gjort det umulig å komme fram til en avtale. Alt dette skal diskuteres i de nye forhandlingene, lover USAs Midtøsten-utsending George Mitchell.

– At tidligere bestrebelser ikke har lyktes, kan ikke skremme oss fra å prøve på nytt, sier han.

Stor pessimisme

Forhandlinger med Israel har bred støtte blant palestinerne, forutsatt at byggingen av bosetninger stopper. Men pessimismen er stor, sier forskningsleder Åge A. Tiltnes i forskningsstiftelsen Fafo.

– Det er liten eller ingen optimisme blant palestinerne om hva forhandlinger vil gi, sier han til NTB.

90 prosent mener at stans i den israelske koloniseringen av palestinske områder er en forutsetning for forhandlinger. Samtidig var det i Fafos meningsmåling i vår økt oppslutning om en potensiell tostatsløsning enn det var ett år tidligere.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), som denne uken besøkte Israel og de palestinske områdene, søker å distansere seg fra pessimistene. Han ser forsiktig optimistisk på nye samtaler og understreker at alternativet til at partene forhandler, ikke er noe bedre.

– Det blir svært krevende forhandlinger, men jeg tror at partene nå har innsett at fravær av forhandlinger og dialog ikke er noe alternativ. Det er positivt at USA vil engasjere seg direkte i samtalene, sier Støre.

Hjemlig motstand

Abbas og Netanyahu vil imidlertid hisse på seg hjemlige motstandere, hver på sin kant, når de nå setter seg til forhandlingsbordet.

Elleve palestinske grupper, med Hamas i spissen, sa nylig tvert nei til å gjenoppta forhandlingene og hevdet at dette ville være å gi etter for press fra USA.

I Israel vil Netanyahu møte motstand fra religiøse miljøer og bosetningsaktivister på høyrefløyen, inkludert partier som er med i hans egen koalisjonsregjering. Den er nemlig sterkt imot at Israel skal gi fra seg noe av Vestbredden overhodet. (©NTB)

Personvernpolicy