50 år med NRK, hva nå?

En utvikler viser direktestreaming av CNN på en iPad 18. august i år. Foto: Reuters. NRK startet sine fjernsynsendinger med Kong Olav 20. august 1960. Foto: Aaserud/Scanpix.
En utvikler viser direktestreaming av CNN på en iPad 18. august i år. Foto: Reuters. NRK startet sine fjernsynsendinger med Kong Olav 20. august 1960. Foto: Aaserud/Scanpix.

Hvis NRK overlever nye 50 år blir det neppe på TV-skjermen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Husker du da vi var unge og vi fortsatt hadde en stasjonær TV i huset?, kommer vi kanskje til å mimre femti år fra nå, før vi på nytt lener oss over lesebrettene våre.


Moteriktig 50-års jubilant


 F.v. kringkastingssjef Kaare Fostervoll, kong Olav, adjutant Arne Haugh og t.h. statsminister Einar Gerhardsen under åpningen av fjernsynet. Foto: Scanpix. F.v. kringkastingssjef Kaare Fostervoll, kong Olav, adjutant Arne Haugh og t.h. statsminister Einar Gerhardsen under åpningen av fjernsynet. Foto: Scanpix.

Det vil si, innen den tid heter de helt sikkert noe annet enn lesebrett, for de brukes vel så mye til spill, TV, filmer, videochat og internett – og gjerne alt på en gang.

Multitasking og mobilitet er nøkkelord, for generasjonene som er oppvokst med internett forventer å kunne bestemme når og hvor de vil se på ting selv og synes det er unaturlig å bare gjøre en ting av gangen.

Derfor er det betimelig at NRK, så å si i samme uke som statskanalen feirer sin 50-års dag, også lanserer nett-TV for iPhone. Samtidig lover de at applikasjonen snart også blir tilgjengelig for andre operativsystemer, som Android, og andre mobiltelefonleverandører.


NRK har gitt oss mange kjente og kjære karakterer. Foto: Henrik Laurvik/ NTB/Scanpix.NRK har gitt oss mange kjente og kjære karakterer. Foto: Henrik Laurvik/ NTB/Scanpix.

Kanalens nettstrateger har lenge snakket om at NRK skal være tilgjengelig for folk der de er - det være seg YouTube, Facebook eller Twitter – og det å ta steget også over på andre plattformer enn TV er et uunngåelig, for ikke snakke om fornuftig, steg.

NRK-lisens for alle dataenheter

Spesielt fornuftig er det med tanke på å overbevise Stortinget om en obligatorisk NRK-lisens for alle elektroniske enheter, også mobiltelefoner, datamaskiner og leserbrett, som kan ta i mot TV.

I Danmark er allerede en slik bred medielisens en realitet, og det er bare en slik lisens som kan sikre NRK solid statsfinansiering også i fremtidens medielandskap. Det eller finansiering over skatteseddelen.

Hvorvidt NRK bør finansieres på en av disse to måtene er et helt annet spørsmål. En tvungen NRK-lisens på alle dataenheter som kan motta TV vil utvilsomt heve den økonomiske terskelen for adgang til internettsamfunnet.

Terskelen for adgang til kommunikasjonsformer det i stadig større grad vil bli forventet at de som skal ha en sjanse for å lykkes på jobbmarkedet behersker til det fulle.

Digitale klasseskiller

Det vil unektelig bidra til å øke de elektroniske klasseskillene. Får vi på toppen av dette en dyp og gjennomgripende økonomisk resesjon i året eller årene som kommer – noe som slett ikke er utenkelig gitt alle ubalansene i verdensøkonomien – kan det skape dype elektroniske klasseskiller mellom de som har ubegrenset tilgang til internett og de som ikke har det.

Samtidig vil en slik lisens føles urettferdig for de av oss som ikke bruker noen av disse dataenhetene til å se på NRK, eller til å se på TV overhodet. Det er nemlig ikke til å komme forbi at det ikke lenger TV, men internett, som er vår tids dominerende metafor.

Nå skal jeg på ingen måte prøve å påstå at jeg på noen måte er en gjennomsnittlig mediebruker, jeg bruker nok internett mye mer enn de fleste.

Men hvis vi legger til grunn at mediene som dominerer kulturen vår også former den, som medieviteren Neil Postman argumenterte, og at medienes budskap umerkelig formes av mediet det formidles gjennom, vil vi også måtte regne med at internett endrer hvordan vi lærer, hvordan vi innhenter og vurderer informasjon og hvordan vi forventer at informasjon skal presenteres.

Tjøme 1952. Fjernsynet er endelig kommet til Norge. Hos bestyrer Einar Axselsen ved Tjøme Radio var en av landets første fjernsynmottaker i sving. Det var bare for Axelsen og vri på knottene så strømmer det med britiske fjernsynsprogrammer. Det russiske fjernsynsendingene gjorde seg også gjeldene. Bare korte stunder om gangen noen minutter eller kansje bare sekunder har sendingen kommet inn og skapt liv på skjermen, ofte med uklare og flimrende bilde. Typisk situasjon i stua hos Axselsen, naboer og langveisfarende om hverandre sitter i andektig stillhet og stirrer trollbundet på den flimrende skjermen hvor det nå og da dukker opp et billedstreif. Axselsen har studert fjernsyn i flere land blant annet i USA. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / ScanpixTjøme 1952. Fjernsynet er endelig kommet til Norge. Hos bestyrer Einar Axselsen ved Tjøme Radio var en av landets første fjernsynmottaker i sving. Det var bare for Axelsen og vri på knottene så strømmer det med britiske fjernsynsprogrammer. Det russiske fjernsynsendingene gjorde seg også gjeldene. Bare korte stunder om gangen noen minutter eller kansje bare sekunder har sendingen kommet inn og skapt liv på skjermen, ofte med uklare og flimrende bilde. Typisk situasjon i stua hos Axselsen, naboer og langveisfarende om hverandre sitter i andektig stillhet og stirrer trollbundet på den flimrende skjermen hvor det nå og da dukker opp et billedstreif. Axselsen har studert fjernsyn i flere land blant annet i USA. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix

Liten tålmodighet med TV

Apples Steve Jobs presenterer på utviklerkonferansen i juni i år. Foto: Paul Sakuma/AP Photo.Apples Steve Jobs presenterer på utviklerkonferansen i juni i år. Foto: Paul Sakuma/AP Photo.

For min egen del ser jeg i veldig liten grad på TV lenger, og hvis jeg gjør det er det ofte samtidig med at jeg er på nett: samtidig som jeg surfer nettaviser eller snakker med venner på Twitter, Facebook eller Gmail chat.

Jeg er blitt så vant med nettets interaksjon og umiddelbarhet at jeg har lite tålmodighet med å se på en reporter stå å tvære på hva man tror skjer i en okkupasjon, flystyrt eller lignende – gjerne foran et stillbilde av stedet det hele utspiller seg.

På nettsteder som Twitter får jeg øyenvitneinntrykkene kort og konsist, på 140 tegn med en lenke til bilder, video eller tekst, MENS DET SKJER.

Sammenlignet med Dagsrevyen, hvor en reporter gjerne kan bruke ti minutter på å spekulere om hva som skjer på den andre siden av en grense eller mur f. eks på Vestbredden, er Twitters raske, umiddelbare, og ofte personlige, informasjonsstrøm overlegen.

NRK nærmer seg TV2

Hvilke øyeblikk husker du best? Foto: Scanpix.Hvilke øyeblikk husker du best? Foto: Scanpix.

Slike nye medievaner vil bare bli mer og mer utbredte etter hvert som fler og fler bruker internett i stadig større deler, og på stadig flere områder, av livet sitt. Det er en del av de utfordringene NRK vil måtte møte for å berettige sin eksistens, og ikke minst sin unike finansieringsform, også i fremtiden.

Medieforsker Arne Krumsvik argumenterer i en kronikk i Aftenposten for at medieutviklingen også tvinger frem et bredere, mer kommersielt, NRK som slett ikke er så forskjellig fra betalkanalene de konkurrerer med. Det er også et paradoks, for i nettalderen er det ofte internett som sikrer nisjene, og dermed mediemangfoldet, en plattform og et eksistensgrunnlag. Men kanskje ikke innen et så lite språkområde som det norske.

Uansett vil nok måten vi ser på kanaler som NRK endre seg. Ikke bare i forhold til at folk i større grad vil forvente å se innhold når det passer dem å se det, men også i forhold til plattformen vi ser TV på. Og nei, jeg tilhører ikke de som tror at fremtiden nødvendigvis tilhører Apples mye omtalte iPad.

Revolusjon på trappene

Apples strategi har alltid vært å gå for mest mulig markedsgevinst, ikke størst mulig markedsandel. De liker å ta de 15 – 25 mest velstående delene av markedet og overlate massemarkedet til andre, skrev den britiske mediekonsulenten Alan Patrick nylig.

Jeg tror ikke vi får den store lesebrettrevolusjonen - eller hvorfor ikke kalle disse maskinene noe mer beskrivende, som mediebrett – før andre leverandører har kommet på banen med utgaver som er så billige at de ikke bare er tilgjengelig for folk flest, men er mye mer attraktive prismessig enn for eksempel en mini-PC.

Men den vil komme. Og det er i det minste en "revolusjon" NRK, med sin nye nett-TV applikasjon, har tatt det første steget for å møte.

For ordens skyld: artikkelforfatteren har jobbet for NRK (2004 – 2005) og sitter i et styre sammen med Arne Krumsvik.

Personvernpolicy