En representant for planleggingsdepartementet i Sør-Sudan viser fram de omfattende planene for byfornyelse av flere byer i Sør-Sudan. Planene kan koste rundt 60 milliarder kroner å gjennomføre. Foto: AP / Pete Muller / Scanpix.
Vil lage byer formet som dyr
Myndighetene i Sør-Sudan vil at byene i regionen skal ha form etter dyr og frukt. Prisen for den ekstreme forvandlingen kan bli over 60 milliarder kroner.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I en region der over 90 prosent av befolkningen må klare seg på under en dollar om dagen, planlegges det svært omfattende og kostbare byfornyelser.
Får myndighetene i Sør-Sudan det som de vil, kan regionhovedstaden Juba bli formet som et gigantisk neshorn, hvor presidentkontoret symbolsk nok er plassert midt i øyet til dyret.
Byen Wau, hovedstad i regionen Gharb Bahr al-Ghazal, kan få et utseende som fra luften vil se ut som en staut sjiraff, med en bred hovedgate som følger dyrets hals og byens kloakksystem strategisk plassert rett under sjiraffens hale.
Det er også snakk om at byen Yambio vil få form etter en ananas.
Symboler
Symbolikken er ikke tilfeldig. Inspirasjonen til den ekstreme byforandringen er hentet fra symboler brukt i flaggene til de ulike delstatene i Sør-Sudan.
Men det store spørsmålet er hvor de anslagsvis 60 milliarder kronene som byfornyelsen trolig vil koste, skal hentes fra.
Ifølge BBC er myndighetene i Sør-Sudan i forhandlinger med mulige investorer. Utover det, sies det ikke noe konkret om finansieringsspørsmålet.
Fattigdom
Selv om det finnes store oljeforekomster sør i Sudan, lever en stor del av befolkningen i fattigdom i den selvstendige regionen. Ifølge tall fra FN må så mye som 90 prosent av befolkningen klare seg med under en dollar om dagen.
Muligens er planene et uttrykk for en gryende optimisme i regionen som i januar 2011 vil holde folkeavstemning om en eventuell løsrivelse fra Sudan. Om planene vil bli noe mer enn en dyr drøm, gjenstår å se.
Skulle Sør-Sudan bli selvstendig, har landet mer enn nok av komplekse temaer å gyve løs på. Blant annet må det trekkes en grense mellom sør og nord. Og ikke minst må oljeressursene fordeles.
Oljen finnes hovedsaklig i Sør-Sudan, hvor majoriteten er kristne. Mens den sendes via oljeledninger i nord, som hovedsaklig består av en muslimsk befolkning.
