Da bygda sto i brann

Da Gaute Heivoll ble døpt sto bygda i brann. Det danner utgangspunktet for sørlendingens fjerde roman, «Før jeg brenner ned». (Foto: Jens Wabø)
Da Gaute Heivoll ble døpt sto bygda i brann. Det danner utgangspunktet for sørlendingens fjerde roman, «Før jeg brenner ned». (Foto: Jens Wabø)

Natta Gaute Heivoll ble døpt sto fire hus i den sørlandske bygda Finsland i brann. 32 år seinere er historien om pyromanen blitt til romanen «Før jeg brenner ned».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- I løpet av den helgen var det åtte branner i Finsland, og kirken ble bevoktet nattestid. På et lite sted som Finsland er en slik pyromanhendelse selvsagt noe veldig dramatisk, og jeg har levd med historien hele mitt liv. Men jeg har aldri følt det naturlig å skrive om, før jeg i fjor forkastet et annet romanprosjekt, forteller Gaute Heivoll. Og forklarer:

- Da jeg innså at den ferdige romanen manglet en indre forankring og derfor måtte forkastes, ble jeg så deprimert som bare en forfatter kan bli. I tomrommet som dette skapte fikk jeg plutselig ideen til å hente fram historien som jeg var vokst opp med, og omskape den til en roman.

Hvorfor?

Gaute Heivoll er en snartur innom Oslo, hvor Tiden forlag mandag presenterte sin høstliste - hvor Heivolls fjerde roman, med glimrende anmeldelser både i Aftenposten og VG denne helga, framstår som en sentral tittel.

I «Før jeg brenner ned» rekonstruerer Heivoll det som hendte i Finsland forsommeren 1978, med refleksjoner hvem pyromanen (som ble avslørt å være den lokale brannmesterens 21-årige sønn) egentlig var, og hvorfor han gjorde det han gjorde?

- Gutten var skoleflink, snill og godt likt av alle. Likevel skjer dette, som ødelegger både hans families liv og hans eget. Da er det jo bare naturlig å stille spørsmålet «hvorfor?», bemerker Heivoll, som i boka blander fiksjon og virkelighet. Slik han også blander virkelige personer med deres virkelige navn med oppdiktede personer.

Skrev seg selv inn

- Romanen er basert på en historie fra virkeligheten, men selv om mye av innholdet stemmer med virkeligheten har jeg også diktet mye, sier Gaute Heivoll som også har skrevet seg selv inn i boka.

- Underveis som jeg skrev ble min egen historie flettet mer og mer inn i boka, for på mange måter likner min historie på pyromanens. Jeg var også såkalt skoleflink og snill, og også jeg holdt på å rote til livet mitt helt da jeg var på alderen hans. Min frelse fra undergangen, for å bruke det sørlandske språket, lå i det å skrive, smiler Heivoll.

Flere Tiden-titler

Blant andre skjønnlitterære titler på Tiden forlag denne høsten finner vi Henrik Langelands «Verdensmestrene», Jens M. Johanssons «Den andre», John Erik Rileys «Heimdal, California» og tredje bind i Einar O. Risas fortelling om «M. Kanne Søn».

Men boka som kan få mest oppmerksomhet, skal vi tro forlagets egen vaskeseddel, kan fort bli Odd Isungsets bok «Hvem skjøt William Nygaard?», som kommer i slutten av september.

Nye opplysninger

Ifølge forlagssjef Richard Aarø bringer den tidligere Dokument2-sjefen og nylig avgåtte PFU-lederen nye, oppsiktsvekkende opplysninger om 1993-attentatet mot Aschehougs forlagssjef William Nygaard.

- Boka viser at det er en direkte forbindelse mellom attentatet og fatwaen på Salman Rushdie, og Isungset er nær ved å peke ut medvirkende til attentatet mot Nygaard. Denne boka kan hjelpe politiet til å komme nærmere en løsning, uttalte Aarø i sin presentasjon av «Hvem skjøt William Nygaard?»

Personvernpolicy