Grusom beretning fra et voldsmareritt

Spesialsoldater stormer bussen til tilhengere av forretningsmannen og politiske lederen Urmat Baryktobasov tiligere i august. Foto: Scanpix
Spesialsoldater stormer bussen til tilhengere av forretningsmannen og politiske lederen Urmat Baryktobasov tiligere i august. Foto: Scanpix

Natt til 11. juni stormet væpnede menn inn på gårdsplassen til Nigora N. (60) i Osj. Så måtte hun se på at huset hennes ble brent ned mens sønnen hennes var inne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Urolighetene i Kirgisistan
* Startet 10. juni mellom kirgisere og usbekere

* Minst 371 mennesker ble drept i urolighetene, flere tusen bygninger ble stukket i brann

* Titusener ble drevet på flukt internt og til nabolandet Usbekistan

* Kirgisistans president, Kurmanbek Bakijev, ble styrtet i april

* Et overgangsstyre ledet av Roza Otunbajeva overtok makten

* Det skal holdes valg i landet 10. oktober (©NTB)

– Til slutt dro de meg ut på gata. Jeg ropte og skrek. Jeg så på da de kuttet over strupen på min 56 år gamle nabo, satte fyr på huset hans og kastet ham inn i det brennende huset. Jeg så også liket til vår 14 år gamle nabo på gata, sier kvinnen, som er anonymisert i intervjuet med Human Rights Watch.

I en omfattende ny rapport som NTB har fått tilgang til, dokumenterer menneskerettsgruppen hva som skjedde de grusomme dagene i juni i og rundt byen Osj sør i Kirgisistan. I rapporten får kirgisiske myndigheter krass kritikk for måten de håndterte volden på.

– Ble en del av problemet

Voldseksplosjonens omfang og intensitet ble en formidabel utfordring for de kirgisiske sikkerhetsstyrkene, men det fritar dem likevel ikke for ansvar, forklarer nordmannen Ole Solvang, en av forfatterne av rapporten:

– Vi har funnet ut at enkelte av sikkerhetsstyrkene ble en del av problemet snarere enn løsningen.

Over 350 mennesker ble drept og flere tusen såret i urolighetene. Situasjonen var allerede kaotisk i landet etter maktskiftet i april, og myndighetene klarte ikke å få kontroll da volden bredte om seg.

Usbekere og kirgisere ble stående mot hverandre, og sammenstøtene fikk et etnisk preg som gjorde dem svært dramatiske.

Enklere å angripe

Enkelte regjeringsstyrker bidro, bevisst eller ubevisst, til at det ble enklere å angripe usbekiske nabolag, og lokale sikkerhetsstyrker greide ikke å beskytte den usbekiske befolkningen godt nok, skriver Human Rights Watch.

Noen ganger gikk sikkerhetsstyrkene inn i nabolag, avvæpnet innbyggerne som bodde der, og ga slik, bevisst eller ubevisst, voldelige gjenger adgang til å gjennomføre angrep, heter det i rapporten. Øyenvitner forteller at væpnede menn fulgte etter kirgisiske soldater inn i usbekiske nabolag, hvor de deretter gikk til angrep.

Rapporten er basert på intervjuer med over 200 kirgisiske og usbekiske øyenvitner, ofre, advokater, menneskerettsforkjempere, myndighetspersoner og sikkerhetsstyrker.

Rammet flere områder

Nigora Ns historie er derfor ikke enestående – rapporten er full av grusomme beskrivelser fra ofre som selv opplevde voldsbruken. Mange hus ble plyndret og stukket i brann, unge kvinner ble gjengvoldtatt, sivile ble beskutt av væpnede gjenger og mange ble banket, slått og tvunget på flukt, forteller vitner og ofre.

Også områder utenfor Osj ble rammet.

– De tok seg inn i husene våre, tok alt vi hadde og satte så fyr på husene. Telefoner og strøm var kuttet, så vi kunne ikke ringe noen steder, sier Khusan K. (74) fra Jalalabad-provinsen.

Mishandling og tortur

Human Rights Watch krever at hendelsene i juni blir etterforsket både nasjonalt og internasjonalt, men er ikke imponert over det myndighetene har gjort etter selve voldsutbruddet.

Flere titalls øyenvitner forteller om hvordan sikkerhetsstyrkene har ransaket hus og pågrepet folk uten tillatelse og plantet beviser.

Myndighetene har nektet pågrepne personer tilgang til advokat og utsatt over 60 fanger for mishandling og tortur, ifølge Human Rights Watch, som mener flertallet av fangene er usbekere. (©NTB)

Personvernpolicy