De farlige bakteriene blir flere

– Bakterier som er uimottakelige for antibiotika er like alvorlig for folkehelsen som klimakrisen er for miljøet. Det mener overlege Jon Birger Haug ved Oslo universitetssykehus (Aker).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sammen med kollega Dag Berild har han i mange år arbeidet for rasjonell bruk av antibiotika og mot såkalt resistensutvikling.

De skandinaviske landene og Nederland ligger best an når det gjelder de fryktede MRSA-bakteriene som vanlig penicillin ikke biter på. I resten av verden står det betraktelig dårligere til.

– I mange land, også i Europa, er resistensutviklingen kommet så langt at mange av våre viktigste antibiotika ikke lenger har noen virkning. I tillegg utvikler industrien ikke lenger nye medikamenter. Da er vi ikke langt fra den situasjonen vi hadde før penicillinet ble tatt i bruk i 1950-årene, sier Haug til NTB.

Les også: - En trussel mot moderne medisin

Må overvåke

I en kronikk i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening beskriver han hvordan vi her i landet så langt har unngått den lite hyggelige utviklingen i de fleste andre land, men at dette ikke bør bli en sovepute.

– Resistensforholdene i Norge er fortsatt gunstige. Vi håper at vi kan unngå å komme i samme situasjon som de fleste andre land i verden, eller i det minste utsette den prosessen lengst mulig.

For å nå dette målet mener Haug at to tiltak er særlig viktige: Det første er et overvåkingssystem for å se hvordan bruken av antibiotika i sykehus praktiseres.

– Vi vet lite om hva og hvor mye som forskrives av antibiotika i norske sykehus. I mange år har det nasjonale forbruket vært ganske grovt anslått ut fra grossistdata for hele institusjoner. Først de siste par årene har man basert seg på salgsopplysninger fra sykehusapotekene. Vi må ha et instrument eller et «kompass» som er spesielt konsentrert om antibiotikabruken i sykehusene. Uten dette er det vanskelig å slå ned på uheldig forskrivningsatferd hos legene.

Det andre er en nasjonal antibiotikaveileder eller håndbok – kall den gjerne bibel – sier Haug. Den siste antibiotikahåndbok for Norge er nå 10 år gammel og det har skjedd mye på området i løpet av de årene.

Her må det gis anbefalinger for antibiotikabruk for ulike infeksjoner ut fra det resistensbildet som eksisterer i Norge. Man kan ikke uten videre bruke andre lands regler, fordi medikamentbruken styres av hvor motstandsdyktige bakteriene er i de ulike land.

Dersom en bakterie blir resistent mot en type antibiotika, må legene bruke andre og mer bredspektrede antibiotika, som gir opphav til mer resistens, er kostbare og oftere har alvorlige bivirkninger.

– Det er nettopp nå, mens vi ennå har kontroll, at vi bør være på tå hev, sier Haug.

Kurs for utlendinger

Han etterlyser også gjeninnføring av et obligatorisk kurs for utenlandske leger som kommer til Norge om hvordan forskrivningspraksis er her i landet.

– Jeg underviste selv ved slike kurs for noen år siden og det var godt oppmøte blant utenlandske leger. Mange av dem kom fra land som hadde en helt annen tradisjon for bruk av antibiotika, sier han.

Dessuten ville et nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i sykehus være en fin plattform. Haug tenker seg at nettopp et slikt senter vil kunne lage metoder for overvåking av antibiotikabruk i sykehus og kanskje utarbeide og vedlikeholde en nasjonal håndbok.

Nederland er verdensledende på antibiotikaforskning, mens vi her i landet foreløpig har samme resistensforhold som Nederland uten å utnytte denne muligheten til å hevde oss vitenskapelig.

– Det fins gode fagmiljøer både i Oslo, Bergen og Tromsø, men vi trenger et initiativ fra myndighetene og litt midler til forskning, konkluderer Jon Birger Haug. (©NTB)

Les også: - En trussel mot moderne medisin

Mer om helse i ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden