Amnesty legger nå press på nettstedet Wikileaks, og ber dem om å fjerne navnene til afghanske informanter. Foto: Scanpix
Wikileaks presset til å fjerne navn fra lekkasjefiler
Menneskerettighetsorganisasjoner er bekymret for sivile afghanere.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta Wikileaks:
* WikiLeaks ble grunnlagt i desember 2006 og er et nettsted for lekkede dokumenter. Nettstedet omtaler seg selv som «folkets etterretningstjeneste» og inviterer informanter fra hele verden til å lekke informasjon anonymt.
* WikiLeaks er ledet av Julian Assange, en australsk journalist og tidligere hacker. Ifølge WikiLeaks selv ble nettstedet grunnlagt av dissidenter, journalister, matematikere og teknologer fra flere land.
* I 2009 fikk WikiLeaks stor oppmerksomhet da nettstedet publiserte interne dokumenter fra selskapet Trafigura som knyttet det til giftdumping i Elfenbenskysten.
* I april 2010 publiserte WikiLeaks et videoopptak av et angrep med et amerikansk kamphelikopter i Bagdad i Irak i 2007. Et titall sivile personer ble skutt og drept i angrepet, deriblant to ansatte i nyhetsbyrået Reuters.
(Kilde: Reuters, AFP, NTB)
Over 75.000 hemmeligstemplede dokumenter om krigen i Afghanistan ble lagt ut på nettsiden Wikileaks den 25. juli, under tittelen Afghan War Diary. Lekkasjen er den største i amerikansk historie.
Dokumentene avdekker hendelser og konflikter i krigen rundt tidsrommet januar 2004 til desember 2009. Blant annet inneholder de rapporter om drap på afghanske sivile som tidligere ikke har vært rapportert.
Risikerer straff
Kort tid etter dokumentene ble lagt ut sa Taliban-talsmann Zabihullah Mujahid i et intervju at de skulle straffe eventuelle afghanske informanter de fant i dokumentene.
- Om det finnes amerikanske spioner, så vet vi hvordan vi skal straffe dem, sa Mujahid.
Les også: Taliban truer med å henrette informantene
Nå legger store menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International press på nettstedet, og ber dem om å anonymisere kildene, skriver BBC.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe mener afghanerne risikerer alvorlige represalier.
- Tar ikke hensyn
Menneskerettighetsgruppen Afghan Independent Human Rights Commission, Campaign for Innocent Victims in Conflict, Open Society Institute og International Crisis Group har også sendt e-post til Wikileaks-grunnlegger, Julian Assange.
- De har ikke tatt hensyn til sivile liv. Selv om det er sent, er det likevel verdt å gjøre det, sier Nader Nadery, i den afghanske menneskerettighetskommisjonen.
Ingen har ennå hittil fått tilbakemelding på henvendelsene.
- Gammelt nytt
Amerikanske myndigheter har fordømt lekkasjene, da den setter sikkerheten til amerikanske soldater i fare.
President i Afghanistan, Hamid Karzai, kalte lekkasjen «sjokkerende og uansvarlig», men mente at materialet ikke var nytt.
- Materialet er over syv måneder gammelt, sa han da lekkasjen ble kjent.
Ifølge Julian Assange skal Wikileaks ha jobbet hardt med å sikre at lekkasjen ikke satt uskyldige mennesker i fare.
