- Lurer seg unna arbeidsbestemmelser

Nestleder i Fellesorganisasjonen, Kjetil A. Østling. Foto: Eirik Dahl Viggen / Fontene
Nestleder i Fellesorganisasjonen, Kjetil A. Østling. Foto: Eirik Dahl Viggen / Fontene

Private barnevernsaktører unngår tariffavtaler for å få tatt ut fortjeneste, mener de ansattes organisasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Den høye fortjenesten i private barnevernsfirmaer som ABC Nyheter har omtalt, skyldes blant annet dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

Det mener nestleder Kjell A. Ostling i Fellesorganisasjonen (FO), som representerer rundt 25.000 medlemmer. De aller fleste fagfolk i både det statlige og kommunale barnevernet. Cirka 2000 av medlemmene er ansatte hos helt kommersielle aktører.

ABC Nyheter har den siste tiden skrevet en rekke artikler om kommersielle barnevernsselskaper, og fortjenester på barnevern.

Ostling er kritisk til lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte hos kommersielle aktører.

Han mener mange ikke forholder seg til arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, og at det er store mangler i de ansattes lønnsvilkår.

- Vår erfaring er at store og små aktører på det private barnevernsmarkedet forholder seg til en midlertidig forskrift, som de hevder fritar dem fra arbeidsbestemmelsesordninger, uten at de har rett til det, sier han til ABC Nyheter.

Og legger til:

- Vi opplever at det er store forskjeller mellom private og statlige aktører, der det hos private aktører kan jobbes opptil 60 timer i uka for samme lønn, som tilsvarer 33,5 timer for statlige ansatte.

- Selv om noen kommersielle aktører lokker med høyere årslønn enn tariffavtalen gir de statlige ansatte, kan realiteten være at de jobber nesten dobbelt så mange timer, forteller han.

Les også: Lysbakken gir Wallenberg business i barnevern.

Føler seg lite truet

Østling mener de private barnevernsaktørene bryr seg lite om signalene regjeringen har sendt om ønsket rundt utbyttebegrensning også i barnevernet.

- De største aktørene utgjør en stor del av barnevernstilbudet i Norge. Men de opptrer lite nervøst i forhold til regjeringens signaler om å redusere utbyttebegrensningen. Det er åpenbart at de har gjort en markedsanalyse som tilsier at det fortsatt er mulig å tjene gode penger på barnevern til tross for regjeringens varslede tiltak, forteller Østling.

- Må presiseres

I forrige uke skrev ABC Nyheter om Totenkollektivet, eller Toten barnevern- og kompetansesenter AS (TBK), der eneeier Mossi Antonio Zaferi har kunnet sprøyte 91 millioner kroner inn i firmaet sitt på barneverns-oppdrag.

- Man kan spørre seg om hvorfor dette kan skje. Aktørene kan ta ut store fortjenester ved å unngå tariffavtaler, og gjennom svakheter i anbudsprosessen og statens godkjennsordninger, som sier at private tilbydere må gi sine ansatte tilsvarende avtaler og vilkår som de statlige.

- Dette er et sted som statsråd Audun Lysbakken må gå inn å se på, og vurdere om kravet om godkjenningsordningene og anbudsprosessen fungerer slik den skal. Det må også vurderes om «tilsvarende» vilkår må presiseres ytterligere, mener Østling.

Les også: Millionene strømmer til Toten.

Monopol

Østling mener staten har en passiv holdning til barnevernstilbudet.

- Statens barnevern forklarer behovet for et stort privat barnevernsmarked med at de fyller behov det offentlige tilbudet ikke dekker. Det er en passiv holdning, når staten opprettholder situasjonen uten selv å satse på utvikling og utbygging av det offentlige tjenestetilbudet.

Dette gir i realiteten de private aktørene monopol posisjon, mener han.

- Når Lysbakken har varslet at statens barnevern som allerede sliter med underskudd, ikke skal forvente noen større satsning i nær fremtid, virker dette litt som at det tas med den ene hånda og gis med den andre.

Etterlyser flere tiltak

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) varsler at han ønsker å innføre regler for å begrense muligheten til fortjeneste også i kommersielle barneverns-selskaper.

- Jeg støtter forslaget fullt ut, men det må ikke forbli det eneste tiltaket. Å begrense muligheten til å ta ut aksjeutbytte vil ikke alene sikre målet om at offentlige midler skal gå til utsatte barn og unge. Uten ytterligere innstramminger kan aktørene flytte profittuttaket til transaksjoner mellom driftsselskap og eiendomsselskap og gi tjenesteleveranser til driftsselskapet, forteller nestlederen.

Østling mener dessuten at det ikke stopper de som drifter kommersielt under andre selskapsformer enn for eksempel AS.

- De kan drives akkurat like kommersielt uten at pengene tas ut som aksjeutbytte. Det er bra at regjeringen nå vil gå inn å se på disse forholdene, men det er viktig at det gjøres en helhetlig jobb. Det er viktig med like lønnsvilkår, i tillegg til begrensing på utbytte.

Les også: Høvler utbyttet i barnevern

- Gjøres ikke en dårligere jobb

Nesten femti prosent av alle barnevernsinstitusjoner utgjør private og ideelle aktører.

- Ser man det fra et rent markedsmessig ståsted kan noen si at det har fungert. Det er tilfeller der det leveres samme kvalitet, og i noen tilfeller til og med til en lavere pris. Men det er ikke god rødgrønn politikk og la det skje på bekostning av de ansatte.

- Hva er fordelen ved å ha private barnevernsaktører?

- Det utgjør et viktig og spennende faglig tilfang. Så lenge det er staffet godt opp med fagfolk, skal jeg ikke hevde at det gjøres noen dårligere jobb i privat sektor. Men det er ikke riktig at penger vi investerer i landets mest utsatte barn skal gi fortjeneste ved at offentlige midler forsvinner inn i privat forbruk, eller store private konsern, avslutter Østling.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden