ABC Nyheter møtte Nord-Kypros`ekspresident Mehmet Ali Talat:

– Han hadde Kypros` skjebne i hendene

I TENKEBOKSEN: Tyrkisk-kypriotenes tidligere president Mehmet Ali Talat (58) tok imot ABC Nyheter i hagen sin i hjembyen Girne. Fire måneder er gått siden han tapte presidentvalget. – Jeg vet ikke om det er egnet for meg å stille til valg igjen, sier Talat. Foto: Øystein Eian.
I TENKEBOKSEN: Tyrkisk-kypriotenes tidligere president Mehmet Ali Talat (58) tok imot ABC Nyheter i hagen sin i hjembyen Girne. Fire måneder er gått siden han tapte presidentvalget. – Jeg vet ikke om det er egnet for meg å stille til valg igjen, sier Talat. Foto: Øystein Eian.

Denne mannen spilte en nøkkelrolle i fredsforhandlingene på Kypros. Så mistet tyrkisk-kypriotene troen på ham. – Jeg angrer bare på en ting, sier Mehmet Ali Talat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Mehmet Ali Talat

*Født 6. juli 1952 i Girne/Kyrenia

*Utdannet elektroingeniør ved Middle East Technical University (METU) i Ankara i Tyrkia.

*Tidligere leder for venstrepartiet Cumhuriyetçi Türk Partisi (Det republikanske tyrkiske partiet)

*Statsminister i Nord-Kypros fra januar 2004 til april 2005.

*President i Nord-Kypros fra april 2005 til april 2010.

*Tapte vårens presidentvalg mot Dervis Eroglu fra Ulusal Birlik Partisi (Det nasjonale enhetspartiet). Eroglu fikk i alt 50,38 prosent av stemmene i presidentvalget, mot 42,85 prosent for Talat.

*Mehmet Ali Talat ønsker at Kypros skal gjenforenes som en suveren stat, men med utstrakt selvstyre for hver region.

*Sittende president Eroglu har på sin side tatt til orde for en fredsavtale som bygger på uavhengighet for begge parter. En slik løsning er utelukket for greskkypriotene.

(Kilde: NTB/Wikipedia/CIA)

Fakta om Kypros-konflikten

*I forbindelse med Kypros’ selvstendighet fra Storbritannia i 1960 ble det inngått en maktdelingsavtale mellom den greskkypriotiske flertallet og det tyrkisk-kypriotiske mindretallet.

*Storbritannia, Hellas og Tyrkia stilte seg som garantister for øyas uavhengighet.

*Maktdelingen brøt sammen allerede i 1963, da tyrkiskkypriotene trakk seg fra regjeringen. Året etter sendte FN en fredsbevarende styrke til øya.

*I 1974 utløste et kortvarig greskstøttet kupp i Nikosia, som var ment å bane vei for en union med Hellas, en tyrkisk invasjon av den nordlige delen av øya.

*Den tyrkisk-kypriotiske delen av øya erklærte seg som selvstendig republikk i 1983, men ble bare anerkjent av Tyrkia.

*Tyrkia har i dag rundt 30.000 soldater på Nord-Kypros.

*Som EU-medlem siden 2004 har den greskkypriotiske delen av øya vetorett mot tyrkisk EU-medlemskap.

(Kilde: Reuters og NTB)

KYRENIA/GIRNE (ABC Nyheter): Den 58 år gamle elektroingeniøren satte seg et klart mål da han ble president i Nord-Kypros i 2005: gjenforene Kypros og få nordsiden med i EU.

Mange trodde den moderate sentrum-venstre politikeren ville lykkes. I stedet ble han slått av sin hovedrival, nasjonalist og daværende statsminister Dervis Eroglu (72).

Diplomater og analytikere gikk raskt ut og slo fast at Eroglus valgseier trolig ville virke ødeleggende for samtalene om gjenforening med den gresk-kypriotiske delen av øya.

Regjeringen i sør reagerte også negativt på Eroglus valgseier, og slo fast at dette forverret fremtidsutsiktene.

– Jeg prøvde

I dette intervjuet med ABC Nyheter tar Talat et oppgjør med både EU, FN, USA, eks-rival Eroglu og sin tidligere kollega, gresk-kypriotenes leder Demetris Christofias.

– Det rådende klimaet var grunnen til at jeg tapte valget. Motparten var ikke interessert i en løsning. Og på grunn av håpløsheten var ikke folk entusiastiske. De foretrakk heller å stemme på lederen for ikke-løsning, sier Talat.

Han tar imot ABC Nyheter i hjemmet sitt i sentrum av Girne, eller Kyrenia som byen heter på gresk.

Eks-presidenten sier han bare slapper av for tiden, men at han følger utviklingen nøye.

– Jeg prøver å dyrke hobbyene mine og tenke gjennom ting. Men jeg akter ikke å pensjonere meg, sier han.

Kyprioter ABC Nyheter snakket med i Protaras på den greske siden, mener Talat burde kjempet hardere for å vinne valget i vår.

– Hils Talat og si at vi hadde tro på ham. Han var en beskjeden og sannferdig mann som hadde Kypros` skjebne i hendene. Men ved å tape valget og ikke stå på kravene, ga han slipp på muligheten. Det var Tyrkia som vant i april, mener restauranteieren Landros (45).

– Jeg prøvde selvsagt å vinne, men jeg klarte det ikke. Mye av grunnen er gresk-kypriotenes illusjoner om hva tyrkisk-kyprioter er. Problemet deres er at de er enten for eller helt imot en løsning. De ser ikke irrgangene imellom.

– De mener en tyrkisk-kypriot som tenker som en gresk-kypriot, er den beste kyprioten. Det er ikke korrekt. Jeg mener en tyrkisk-kypriot må respektere og beskytte rettighetene til folket sitt, men samtidig sympatisere med gresk-kypriotene og løsningen. Dette er ikke lett å forstå for kyprioter generelt.

– Trenerer

– Tror du at du ville klart å skape fred på Kypros?

– Jeg vet ikke. Det er ikke bare vår adferd som spiller inn. Det avhenger også av de gresk-kypriotiske synspunktene og deres besluttsomhet. Hvis de fortsetter å trenere prosessen, så er det ikke mulig. Jeg prøvde å overtale dem.

Talat kunne blitt historisk allerede i 2004. Som statsminister ledet han ja-siden under folkeavstemningen om Annan-planen. Planen ble sett på som en enorm mulighet til å gjenforene øya.

Les også: Spår storsmell for Kypros

FN og daværende generalsekretær Kofi Annan lyktes ikke. Tyrkisk-kypriotene ville ut av isolasjonen og 65 prosent stemte ja. Gresk-kypriotene mente planen ville innskrenke juridiske rettigheter og individuelle menneskerettigheter. 75 prosent av gresk-kypriotene stemte planen ned.

Et ja til gjenforening i begge folkeavstemningene var forutsetningen for at øya kunne gå samlet inn i EU 1.mai 2004. Tyrkisk-kypriotene ble stående utenfor.

(Les videre under bildet)

STORFINT BESØK: FNs generalsekretær Ban Ki-moon poserer med Kypros` president Dimitris Christofias (t. v) og tyrkisk-kypriotenes daværende leder Mehmet Ali Talat under sitt aller første besøk på Kypros 1.februar i år. Foto: AP. STORFINT BESØK: FNs generalsekretær Ban Ki-moon poserer med Kypros` president Dimitris Christofias (t. v) og tyrkisk-kypriotenes daværende leder Mehmet Ali Talat under sitt aller første besøk på Kypros 1.februar i år. Foto: AP.


Mehmet Ali Talat er klar på hva han mener hindrer fremgang i fredsforhandlingene.


– EU tok ikke denne saken alvorlig og holdt ikke løftene. EU ødela alt, hevder han.

– Den hovedansvarlige etter EU er den gresk-kypriotiske siden. Bortenfor dette har du det internasjonale samfunnet, USA inkludert. De lovte også mye, men klarte ikke å gjøre noe. De ble holdt som slaver av såkalt internasjonal lovgivning, men hva er det? USA lager lovene i Sikkerhetsrådet.

– Internasjonale lover kunne hjulpet tyrkisk-kypriotene til å bli frigjort fra alle restriksjonene. Ingenting ble gjort, sier Talat.

Etter at flertallet av tyrkisk-kypriotene stemte for Annan-planen i 2004, ba tyrkiske styresmakter EU om å oppheve den internasjonale handelsembargoen av Nord-Kypros.

Talat er klar på at Nord-Kypros har varer å tilby det internasjonale markedet.

– Blant annet eksportvarer som ost og sitrusfrukter. Hvis restriksjonene blir løftet, så er jeg sikker på at lett industri vil vokse frem. Akkurat nå selger vi møbler og lignende til gresk-kypriotene. Slike varer blir mer og mer viktige, så jeg tror vi har produkter å selge.

– Men vi har ikke tilgang til internasjonale markeder. Ettersom gresk-kypriotene og Hellas boikotter transportselskaper, er det til og med vanskelig å selge varer, forklarer Talat.

– Nord-Kypros et svart hull

Eksperter ABC Nyheter har snakket med, beskriver økonomien i Nord-Kypros som direkte usunn.

Gambling har vært tillatt på Nord-Kypros siden 1975, og i dag finnes det en rekke kasinoer spredt rundt på nordsiden. Det blir hevdet at hvitvasking av penger på kasinoene er et stort problem.

– Økonomisk sett er Nord-Kypros et svart hull, mener finansjournalisten Charles Charalambous i den engelskspråklige avisen Cyprus Mail.

Les også: Den «forbudte» stranden

«SVART HULL». Journalist Charles Charalambous i den engelskspråklige avisen Cyprus Mail karakteriserer økonomien i nord som «et svart hull». Foto: Øystein Eian«SVART HULL». Journalist Charles Charalambous i den engelskspråklige avisen Cyprus Mail karakteriserer økonomien i nord som «et svart hull». Foto: Øystein Eian

– Det finnes ingen nøyaktige målinger av hva som foregår i visse økonomiske sektorer i nord. På grunn av den sensitive politiske situasjonen og mangelen på identitet er det heller ingen internasjonal overvåking av det som foregår. Denne mangelen på regulering er ønsket velkommen av viss type forretningsmenn, sier journalisten til ABC Nyheter.

– Økonomien er verken god eller stabil, men ingen kan forvente at den skal fungere ordentlig under disse omstendighetene, mener eks-president Talat.

Løsning i 2010?

Etter at Dervis Eroglu vant presidentvalget i april, gikk Tyrkias statsminister Tayyip Erdogan ut og sa at han vil fortsette å støtte opp om gjenforeningssamtalene og jobbe for en løsning innen utgangen av 2010. Mehmet Ali Talat er ikke optimistisk.

– Den nåværende regjeringen i nord er under press av Tyrkia, men tyrkisk kontroll er ikke nok. En tyrkisk-kypriotisk leder må ha en ide om at alle drar nytte av en løsning. Under vår periode ved makten kom alle løsningsforslag fra vår side. Hvis forslagene kommer fra gresk-kypriotisk side, så kan man ikke vente seg noe, mener han.

Les også: – Kypros-løsning gir Tyrkia 135 milliarder i året

Talat har fått kritikk fra egne rekker for å ha latt gresk-kypriotenes president Dimitris Christofias ta styringen under fredsforhandlingene. Talat var underdanig uten å få noe igjen, lød kritikken.

Selv retter 55-åringen skytset mot Christofias.

– Jeg advarte ham mange ganger. Jeg sa: «La oss få fortgang i prosessen. Hvis det fortsetter slik, så kommer jeg til å tape valget. Og da taper alle».

– Han prøvde å overbevise meg om at han ønsket en løsning, men det er bare vi som kan lage løsningen. Han var redd for opposisjonen og for sine egne partnere. Derfor kunne vi ikke løse problemet. Det eneste jeg angrer på er knyttet til motparten i konflikten, forteller Talat.

– Ydmykende

Han er klar på at de tyrkiske troppene må forlate øya umiddelbart når og hvis Kypros blir gjenforent. Om lag 30 000 soldater er stasjonert i nord.

– Det er naturligvis ydmykende for tyrkisk-kypriotene at soldatene er her, men uten en politisk løsning er det nødvendig. Tyrkisk-kypriotene føler seg ikke trygge, og de trenger en løsning for å føle seg trygge. Soldatene vil selvfølgelig dra når løsningen er på plass. Men Tyrkias militære nærvær er ikke årsaken til problemet, det er resultatet av Kypros-problemet.

– Kommer du til å stille til valg som president igjen for å forsøke å løse problemet?

Det avhenger av forholdene og omstendighetene. Jeg vet ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg fremover og om det er egnet for meg å stille til valg igjen.

Men hvis det er behov for meg med tanke på en løsning, så er jeg klar. Alt handler om viljen til folket mitt.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden