Rwandas president Paul Kagame taler på et valgkampmøte i Kigali. Han vinner trolig presidentvalget mandag med god margin, som han også gjorde i 2003. Foto: REUTERS / Hereward Holland / SCANPIX.
Frykter Kagames grep om makten
Rwanda har vært hyllet for fremskritt, likestilling og vekst siden det rystende folkemordet i 1994. Men foran mandagens presidentvalg vokser anklagene om politisk undertrykkelse.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Rwanda
• Republikk i Øst-Afrika som grenser til Uganda, Tanzania, Burundi og Kongo. Full selvstendighet fra Tyskland i 1962.
• Rundt 11 millioner innbyggere, noe som gjør befolkningstettheten blant de høyeste i Afrika. Befolkningen er sammensatt av tre etniske grupper: tutsi, hutu og twa.
• Fra april til juli 1994 ble mellom 800.000 og 1 million tutsier og moderate hutuer slaktet ned i et folkemord gjennomført av hæren og hutumilitsene Interahamwe og Impuzamugambi.
• Folkemordet førte til at det gamle huturegimet ble fordrevet og erstattet av et tutsi-dominert regime.
• Paul Kagame har styrt landet siden 1994 og ble gjenvalgt med hele 95 prosent av stemmene i 2003.
• Rwanda er blitt en betydelig regional aktør under det nye regimet, som også anklages for å utvikle seg i autoritær retning.
(Kilder: snl.no, AFP, NTB)
Giverland har applaudert president Paul Kagames arbeid for stabilitet i Rwanda. Landet har i flere år vært preget av ro og vekst, og Kagame har planer om å skape regionens IT-sentrum og et middelklassesamfunn innen 2020.
Kagame er storfavoritt uten klare motkandidater og går til valg på løfter om bedre helse- og utdanningstilbud, kamp mot fattigdom og korrupsjon, bedre veier og en sterkere landbrukssektor.
«Hver rwander skal ha penger i lomma», er budskapet sammen med slagord om nasjonal stolthet.
– Autoritær
Men kritikere hevder presidenten blir stadig mer autoritær, at han kveler pressefriheten, at styret hans bygger på nepotisme, og at økonomien bygges på bekostning av ytringsfrihet og demokrati.
Kagame har tre motkandidater mandag, men alle tre er nært forbundet med regimet og stiller til valg på nesten identisk program som presidenten. Andre kandidater har fått partiene sine utestengt, og to kandidater er også blitt pågrepet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Til alle de som ønsker krig: Vi skal gi dem krig, og de vil angre på det, sa Kagame på et valgkampmøte i uken som gikk.
Uttalelsen var et svar til tidligere etterretningssjef Patrick Karegeya, som fra eksil har bedt om folkelig oppstand mot presidenten.
Strammer grepet
Oppkjøringen til presidentvalget har vært preget av at Kagame strammer grepet, mener menneskerettsaktivister. Blant annet har en rekke medieforetak i praksis mistet driftstillatelsen, ifølge Reportere uten grenser (RSF).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOrganisasjonen mener regimet gjør seg skyldig i stadig flere brudd på pressefriheten.
– Målet er å kneble pressen og forhindre at journalister gjør jobben sin som uavhengige og upartiske observatører av valgprosessen, sier RSF.
Pågripes
Flerpartisystemet er en illusjon i Rwanda, hevder opposisjonskandidatene som ikke får stille.
– Regimet later som om de rådspør folket, sier Victoire Ingabire, en opposisjonsleder som ble pågrepet i april for terrorisme og for å ha benektet folkemordet i 1994.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hans endelige mål er å feste grepet om makten han tok, beholdt og forsvarte med makt. Dette valgspillet er en dekkoperasjon til ære for den internasjonale opinionen, mener hutupolitikeren.
Deo Mushayidi, en ung tutsi som tidligere tilhørte Kagames parti, er pågrepet for angivelig å ha bygget en hær mot presidenten.
– Fjerner motstandere
En kritisk journalist er blitt drept, det samme er lederen for et nytt parti og en avhoppet general. I tillegg til Ingabire og Mushayidi er en rekke militære ledere blitt pågrepet.
Alt er tegn på at Kigali nå ikke tolererer motstandere, mener kritiske røster. Regimet i Kigali avviser alle anklager.
Men frykten vokser for at den gryende misnøyen og sinnet i opposisjonen kan føre til ny politisk uro i et land med mange arr. (©NTB)
