Fra Shamrock til St. Andrews på 11 timer

Som quizorganisator for Supporterunionen for Britisk Fotball blir det mange operasjoner før man overgir premier til dyktige quizlag. Fra en invitasjon til medlemsklubbene, til innhenting av premier fra samarbeidspartnere, leie av lokale og utarbeide spørsmål og svarark.

SBF arrangerte quiz for sine medlemsklubber fredag 20. november. Dette begynnner å bli en tradisjon i supporterunionen, to quizer i året har vi funnet ut passer oss godt.

SBF er en paraplyorganisasjon for norske supporterklubber for britiske lag. Vi har 49 supporterklubber under våre vinger og antall medlemmer er ca 94 000.

Som alle vet står engelsk fotball sterkt i Norge, og kunnskapen om denns historie står ikke noe tilbake. Et godt eksempel på dette er hvis du deltar på en av våre quizer. Makan skal du lete lenge etter. Etter noen kjedelige avmeldinger startet 9 lag og 36 personer til start kl. 19.30 fredag kveld.

SBF har et godt samarbeid med Canal+ og Dag Solheim. En kjernekar og en meget god quizmaster.

Det var mange kjente fjes blant deltagerne, men også personer som var på plass for første gang. Jeg så mange spente sjeler som lurte fælt på hvilket nivå denne quizen ville ha. For å illustrere hvilket nivå dette er, så uttalte den lokale quizmaster på The Shamrock Pub denne morsomme kommentaren mot slutten av kvelden: Kjempebra quiz, men utrolig vanskelig. Han mente av 30 spørsmål klarte han kun et riktig svar!

Når svarene på spørsmålene var oppgitt og opptellingen av poengene var gjort blant lagene, kunne Dag Solheim utrope Manchester City 1 som vinner! Laget besto av Geir Martinsen, Rolf Brown, Thomas Wilhelmsen, Oscar Christoffersen og Knut Espen Svegaarden. Sølvlaget ble Liverpool FC og bronselaget ble Quiz Waddle.

Vinnerlaget Manchester City 1 fikk utrolige 34,5 poeng dvs max uttelling. For å gi en pekepinn hva dette handler om kan jeg stille dere et gjennomsnitt spørsmål:

Hvilke tre engelske klubber har keeper Mark Schwarzer spilt for?

Når quizen var ferdig ble mange deltagere igjen på den superhyggelige puben The Shamrock pub på Grünerløkka i Oslo. Her ble kunnskapen om britisk fotball stadig utfordret og mange var i sitt ess. Det lokale husband spilte opp etter hvert og mange av stamgjestene var på plass! Klokken går alt for fort i hygggelig lag, men nå nærment uret seg 23.30 og jeg måtte trekke inn årene.

Årsaken var følgende, Knut Roger Hansen (diehard Birmingham City supporter fra 70 tallet) og jeg må være på St Andrews i Birmingham kl. 11.00 sharp lørdag 21. november. Birmingham City sin motstander denne helgen var Fulham.

Laget som har hele tre nordmenn i stallen. Som sikkert noen har observert har vår klubb fått nye eiere. Carson Yeung og co tok over for knapp en måned siden, og har gjort diverse grep på kort tid. En av deres første grep er å få kontakt med alle supporterklubbene for Birmingham City world wide. Når våre kinesiske venner tok over var en av deres hovedmål å skape en mer familieklubb enn hva vi hadde vært. Da var det naturlig å ta kontakt med alle oss supporterklubber og invitere til fellessamling på St Andrews. Invitasjonen inneholdt også gratis lunch (meget bra) og kampbillett/program. Jeg er overveldet og blir så glad for denne tankegangen. For hvis man ønsker suksess i en fotballklubb må man ha med seg sine supportere! Om ikke så blir det mye støy, spør ex Blues eier David Sullivan om saken og han vil sikkert grine på nesa av spørsmålet.

Etter å ha tatt 30 bussen fra Dælenenga og opp til Nydalen var all fokus rettet mot reisen over til Brum. Men noen direkterute hadde vi ikke. Vi skulle reise med KLM fra Gardermoen via Schiphol lufthavn til Birmingham Internasjonale Flyplass. Avreise fra Gardermoen var grytidelig (kl. 06.25), så det ble noen få timer søvn denne natta. Etter å ha kreket meg opp og surklet i meg noen kopper kaffe midt på natta var jeg klar til å ta flybussen fra Nydalen til vår hovedflyplass kl. 04.40.

Bagen som jeg hadde med var superlett, jeg skulle jo være tilbake i Oslo søndag kveld. På flyplassen traff jeg Knut Roger og vi var på vei. Turen over til Brum gikk på skinner, og vi snakket blant annet om hva vi synes er viktig for vår supporterklubb mot vår moderklubb. Det regnet og blåste da vi fant oss ut av flyplassen i Birmingham. Men denne dagen skal ikke bli ødelagt av været. 900-bussen tok oss mot sentrum av Brum og etter en rask kilomenter rask gange var i foran St Andrews presis kl. 11.07. I resepsjonen ble vi mottatt av en hyggelig dame som tok oss opp til rommet (Internasjonal suite) hvor møtet skulle holdes.

Når vi ankom møtesalen sto Michael Dunford – Chief Executive officer foran en forsamling av 27 personer. Dette var representanter fra supporterklubber fra Birmingham, Wales, Nederland, Frankrike, Irland og Norge. De aller fleste supporterklubbene er nettbasert som forer sine medlemmer og andre intresserte med stoff om Birmingham City FC.

Klubben var også representert fra markedsavdelingen, kundeavdelingen/serviceavdelingen, billettavdelingen og klubbens offisielle forum. Som hør og bør fikk alle i salen presentert seg og vi som kom helt fra Norge fikk en ekstra hyllest. Jeg var spent på hvordan de hadde tenkt å legge opp møtet.

Michael Dunford er nyansatt i vår klubb og alle ønsket å vite om hans bakgrunn. Han kunne fortelle at han følte seg så privilegert å ha denne jobben, mange skulle ønske å være i hans sko. Mr Dunford startet sin jobbkarriere i Derby County (box office), hvor han er oppvokst, da i Derby by (ha,ha). Faren til Michael var en venn av legenden Brian Clough og det var Mr Clough som fikk Michael inn på karrierestigen innenfor fotball og arbeid i fotballklubber. Mr Dunford var ansatt i sørkystbyen Plymouth A til juli 2009, hvor det skjedde en omstrukturering i klubben. Han jobbet også i flere år i Premier League klubben Everton FC (1999 til 2004), også som CEO. Vår nyansatte daglige leder har 30 år i bransjen og har en CV som overbeviste våre nye eiere.

For å nevne tre av supporterklubbenes ønsker kan nevnes:

Klubben stiller til rådighet en sal på St Andrews eller et samligsted i nærheten av stadion. Et sted der den offisielle Birmingham supporterclub kan være på kampdager og kunne ha besøk fra gjester og andre Blues supporterklubber.

Et ønske om at supporterklubbene kan ha en bestemt person i klubben, som kan kontaktes hvis man ønsker å ha stoff på den offisielle hjemmesiden til Blues og i kampprogrammer.

I siste hjemmekamp for sesongen er det et ønske om å samle alle supporterklubber til en fellessamlig/fest i Brum. Her vil Årets spiller bli hyllet. Det betyr vel at flere spillere vil bli invitert. Ex Blues spillere vi nok lvære på plass og ansatte fra klubben.

En annen gest klubben lovte var å gi en signert ball og spillertrøye til alle supporterklubbene etter hver sesong. Dette kan gi supporterklubber muligheten til å samle inn penger til en slunken kasse!

Michael Dunford og eventuell en spiller skal besøke alle supporterklubbene på deres hjemsted. Dette vil skje fra nå og fremover!

Knut Roger og jeg er imponert over klubbens (nye eiere) interesse for å bedre kommunikasjon med sine supporterklubber i England og i omverden. Under lunchen snakket vi løst og fast med personer som vi kjente og vi fikk nye kontakter.

Vi fikk besøk av en gammel bekjent, Michael Wiseman, som nå er Vice President & Non-executive Director. Han traff vi i Bergen, da Birmingham City var på Pre-season tur på Vestlandet sommeren 2005. Han er tredje generasjon Wiseman i klubben og er sønn av legendariske mr. Birmingham City Jack Wiseman.

Nå nærmet kampen mot Fulham seg på alvor og vi var snart på plass på The Kop. Det norske Birmingham City flagget ble rigget opp(det er alltid med) og vi fant våre seter. Jeg hadde håp på seier, men Fulham har vist klasse i flere kamper denne sesongen. Derfor var jeg spent på hvordan kanpen ville utvikle seg.

Etter en jevn start legger James McFadden en delikat passing i rommet bak Hangeland, som misser på offisidesettingen. En løpsglad Lee Bowyer når ballen på sitt gjennombruddsløp og lobber ballen fint over Mark Schwarzer. 1 – 0 til Blues etter 16 minutter og Keep Right On runger over St Andrews. Det regner på tvers inne på St Andrews, men pene 23659 var på plass. Resten av kampen var egentlig en kjedelig affære, londonklubben presser på for utlikning, men en opplagt Joe Hart stopper alle forsøk. Jeg vil berømme vårt forsvar og da særlig midtstopper Roger Johnson, en forsvarklippe som kom fra Cardiff City i sommer. En spiller som kan utvikle seg til å representere England. Lee Bowyer fikk bestemannspremien av en lokal jury. Da dommer Chris Foy blåser for full tid var dagen fullkommen. Man kan si hva man vil, men det å vinne fotballkamper gir ekstra energi og lykkefølelse.

Resten av kvelden hadde vi sammen med venner på pubene The Royal George og The Anchor Inn. Mat må jo heltene ha og det fikk vi på en lokal sjappe i området Digbeth. En guinness eller to smaker godt etter en seier, og du skal tro mange er glad i denne irske drømmedrikken. Vi har mange kamerater i Brum og en av min beste Blues-kamerat er Andy Patterson. Jeg overnatter ofte hos han og Vicky. Andy bor i området Selly Oak, drøyt 10 minutters taxitur fra sentrum. Når klokka nærmer seg 23.00 er det en kar som begynner å bli skikkelig trøtt og sliten, og ønsker seg nærmere puta. Men tror dere det er enkelt å få med Andy og Knut Roger, ikke på tale. Men etter en par pinner er vi på vei mot Selly Oak. I hans nabolag ligger en lokal pub som heter Country Girl. Så klart vi måtte besøke siste pub før leggetid. Da vi etter hvert ankommer Andy`s homeplace tar det ikke lang tid før jeg er i seng!

Som vanlig er det mye bedre å våkne etter en seier og formen er upåklagelig Knut Roger er oppe før kl. 09.00, imponerende sier jeg bare. Etter en rask frokost og en god kopp kaffe bringer Andy oss inn til sentrum i sin Peugeot. En handletur i Bull Ring må jo gjennomføres. Vi kan jo ha med 20 kg baggasje, ikke vanlig for en supporter som vanligvis reiser med Ryanair.

Som en god kamerat Andy er bringer han oss til flyplassen i Birmingham. Der sjekker jeg inn bagen på KLM og vi er på vei tilbake til Norge. Avgang er kl.13.05 og KLM er i rute. Etter en god middag på Schiphol lufthavn og mer handling i Tax-free, setter vi snuten mot Gardermoen. Det er behagelig å reise med KLM, et tips for andre reisende. Vi landet noen minutter før antatt tid og vi er på norsk jord ca kl. 19.15. Knut Roger måtte handle inn juleakevitten, og du finner ikke noe bedre sted enn Gardermoen for det. Så tar vi farvel og vi mener dette hadde vært en kongetur. Oppleve så mye på kort tid skal godt gjøres. Han setter seg på Flybussen mot Elverum og jeg tar flybussen mot Nydalen.

Nok en Brum tur var gjort, min syvende tur over til balløya denne sesongen. Det som er helt sikkert, det blir ikke den siste!

Keep Right On!

- Bluenose Trond