Tired Pony: «The Place We Ran From» (Fiction/Tuba)Fra idol til cowboy

Hmmm... har Lightbody blitt grå i håret? Og hva har skjedd med Buck?
Hmmm... har Lightbody blitt grå i håret? Og hva har skjedd med Buck?
Artikkelen fortsetter under annonsen

Snow Patrols Gary Lightbody og R.E.Ms Peter Buck trives i hverandres selskap.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): Gitaristen i R.E.M., Peter Buck, må være en av musikkindustriens flittigste maur. Ikke bare tar han seg tid til å lytte på mengder av ny og gammel musikk, han kaster seg også hodestups inn i en rekke musikkprosjekter.

Som for eksempel det glimrende musikkollektivet Minus 5, The Baseball Project og bidragsyter i Robyn Hitchcocks vitale band Venus 3.

Denne gangen har han, kanskje noe overraskende, alliert seg Gary Lightbody, frontfiguren i Snow Patrol, mest kjent for megahiten «Chasing Cars» med over 30 millioner visninger på YouTube.

En slags supergruppe

Ideen til prosjektet startet i Lightbodys hode. Han ønsket nemlig å lage et countryaktig album med en av sine store helter, Peter Buck.

En idé som ble forvandlet til det som, om man legger godviljen til, kan defineres som en supergruppe.

For Tired Pony er langt mer en duoen Lightbody/Buck.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hovedarkitektene har nemlig med nennsom hånd plukket ut eminente artister som Scott McCaughey (Minus 5, Venus 3), Richard Colburn (Belle & Sebastian), Iain Archer (tidligere medlem Snow Patrol, The Reindeer Section), Zooey Deschanel og M Ward (She & Him), Tom Smith (The Editors) og produsenten Jacknife Lee som har produsert flere av Snow Patrols plater samt R.E.M.s siste album, «Accelerate».

Countrypop

«The Place We Ran From» har blitt en fin, om enn noe ujevn, plate bestående av det som best kan beskrives som americana-inspirert musikk med store doser pop i blodet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Musikk som nå og da sender tankene til band som Golden Smog, Richmond Fontaine og Wilco. Men der sistnevnte blir sære og kompromissløse, velger gjengen i Tired Pony å forbli tilgjengelige og publikumsvennelige.

På platas kanskje beste spor, «Dead American Writers», høres de ikke overraskende ut som R.E.M. Andre steder sniker Snow Patrols seg fram fra kulissene. Kanskje ikke er så rart med tanke på at Lightbody er hovedarkitekten bak 9 av 10 låter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men fordi spesielt Buck og McCaughey har krydret lydbildet med banjoer, mandoliner og «Nashville tuned» akustiske gitarer, oppleves likevel «The Place We Ran From» som noe ganske annet enn Snow Patrols tidvis lettbente pop.

Flere gode låter

En formel som fungerer aldeles utmerket på låter som «Nortwestern Skies», «Point Me At Lost Island», «Dead American Writers», «Held In The Arms Of Your Words» (selv om den er alt for lang), «I am a Landslide» og «The Good Book», de to sistenevnte sunget av henholdsvis Iain Archer og Tom Smith.

Noe som innebærer at Lightbody langt på vei har lyktes med å forvandle seg fra ungpikeidol til en lettvariant av Billy The Kid.

Så får vi bare håpe at ponnien ikke er alt for trett om sheriff Pat Garrett skulle dukker opp i horisonten.