The Coral: «Butterfly House» (Deltasonic/Tuba)

En liten solskinnshistorie

Får de Paul Weller til å slå hjul?
Får de Paul Weller til å slå hjul?

The Coral har laget et album nesten uten dødpunkter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Tre år etter flotte «Roots & Echoes», er britiske The Coral tilbake med det som trolig er karrierehøydepunktet så langt. For etter å ha lyttet på lett psykedeliske «Butterfly House» sommeren igjennom, er jeg både begeistret og en smule imponert.

The Coral, som med «Butterfly House» har fem langspillere i ryggsekken, har alltid vært populære i Storbritannia, selv om de aldri kommersielt har kunnet konkurrere med brautebrødrene fra Manchester som endelig har tatt til vettet og gått hver sin vei.

Men i motsetning til Oasis har The Coral alltid latt musikken ta seg av praten.

Liverpool møter San Francisco

På «Butterfly House» har bandet alliert seg med John Leckie, produsenten som foruten å ha jobbet med blant andre Simple Minds, Magazine, The Stone Roses, Radiohead, The Verve og My Morning Jacket, har tilført The Coral et lydbilde som gir assosiasjoner til både myke tepper og Fred Perry-skjorter med håndbroderte psykedeliske bølgemotiver.

Et klokt valg, med andre ord.

I mangt og meget minner The Coral om Liverpool/Manchester band som The Stone Roses, The La’s og Shack. Band som har hentet mye inspirasjon fra 60-tallet og britiske band som The Small Faces og The Beatles.

Når det er sagt; The Coral er utvilsomt også influert av vestkystrock ala The Byrds, Buffalo Springfield, Love og The Beach Boys. Garderoben for harmonier er med andre ord fullstappet.

Nesten uten dødpunkter

At tankene også vandrer til Simon & Garfunkle og Richard Hawley på nydelige «Falling All Around You», er med på å understreke at The Coral med stor sannsynlighet hadde solgt en haug med plater om de hadde etablert seg mot slutten av 60-tallet da Spotify og WIMP kun levde i hodet på den ubevegelige beveger.

«Butterfly House» er et uhyre jevnt album nesten uten dødpunkter. Om jeg har noen innvendinger må det være at enkelte av låtene blir i overkant like.

Men skitt av, tanken på at modgeneralen Paul Weller med et godt tak rundt sin ulastelige sleik trolig vil slå hjul foran stereoanlegget når han hører låter som «More Than A Lover», «Roving Jewel», «Walking In The Winter», «Sandhills», «Two Faces», «1000 Years» og foran nevnte «Falling All Around You», gjør det enkelt å konkludere med at «Butterfly House» er en aldri så liten solskinnshistorie av en plate.

Personvernpolicy