En unik opplevelse

Du glemmer ikke «Limbo» med det første.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Limbo

Slippdato:21.07.2010
Utvikler:Playdead
Utgiver:Microsoft Game Studios
Sjanger:Puzzle-plattform
Aldersgrense:18
Plattform:Xbox Live Arcade

(ABC Nyheter): «Limbo» er årets første spill i det som nå nærmest har blitt en tradisjon for Microsoft, nemlig Summer of Arcade-kampanjen der fem nedlastbare spill får ekstra profilering hver sommer. Noen av Xbox Live Arcades største titler har blitt sluppet på denne måten tidligere, der i blant «Braid og «Shadow Complex», «Geometry Wars 2» og «‘Splosion Man» og det er bare å slå fast at Limbo føyer seg lett inn i den rekken av høydepunkter.

En unik verden

Det lille uavhengige danske utvikler-studioet Playdead har nemlig skapt en spillverden som er ulik alt annet. Denne dystre verdenen presenteres utelukkende i stiliserte gråtoner, alle objekter vises som siluetter og bruken av musikk og lyd er svært minimalistisk. Enkelte onde tunger har nok på forhånd beskyldt spillet for å være enda et pretensiøst kunst-spill, men på tross av at Playdead nok har hatt kunsteriske ambisjoner utover det man er vant til i spillverdenen, blir «Limbo» aldri pretensiøst. Det er også unikt og stemningsfullt nok til lett å kunne forsvare sine ambisjoner.

I rollen som en liten ensom gutt beveger du deg gjennom denne tilsynelatende øde 2D-verdenen der du fort skjønner at farer lurer over alt. Du skal nemlig ikke bevege deg mange meterne før du dør en (mest sannsynlig) grusom død, og det kommer ikke til å bli den siste. Det er bare å understreke at selv om «Limbo» ved første øyekast muligens kan se ganske uskyldig ut, skal du ikke spille mange sekundene før det inntrykket er fullstendig borte.

Ikke typisk spillvold

Likevel handler ikke dette om grafisk vold, slik dataspill gjerne er kjent for. Her kommer døden brått og brutalt og det kan ofte se grotesk ut samtidig som du gjerne skvetter til, men man blir samtidig følelsesmessig påvirket på en helt annen måte enn hva man er vant til av å se hva den lille gutten blir utsatt for, noe gråtonene og den effektive lydleggingen bidrar til.

I tillegg til gråtone-paletten og lydbruken er også animasjonene absolutt verdt å nevne. Den navnløse gutten beveger seg utrolig smidig og ingenting er overlatt til tilfeldighetene når det gjelder fysikk og bevegelse, noe som bare bidrar til det allerede gode helhetsinntrykket.

Mister litt taket

Spillet inneholder et absolutt minimum av historiefortelling og all dets appell ligger i den unike spillverdenen. Samtidig er dette rent mekanisk en relativt tradisjonell «puzzle-platformer» og det krever sitt i forhold til tankekraft. Faktisk synes jeg at det ble litt for mye av det gode.

Spillets første halvdel fungerte oftest slik at når man oppdager en fare så er det gjerne allerede for sent. Samtidig skjønner man også hva man gjorde galt og kommer seg dermed ganske lett videre i spillet.

I andre halvdel møter man imidlertid på «puzzles» som er såpass omfattende og krevende at spillet mister litt fremdrift ved at man blir sittende fast. Den fantastiske stemningen mister litt taket på deg når du må bruke tid på å lete i hver krik og krok etter noe du har oversett eller må prøve det samme igjen og igjen før du skjønner hva du gjør galt.

For meg var det altså mer givende å oppleve stemningen og inntrykkene man får ved å bevege seg gjennom denne surrealistiske og imponerende ubehagelige verdenen, enn det var å bryne hjernen på stadig mer utfordrende «puzzles».

Kreative utfordringer

Samtidig må jeg understreke at oppgavene i seg selv generelt er veldig gode og varierte og spillet overrasker ofte med nye elementer som gjør at du må tenkte annerledes og kreativt.

Selv om «Limbo» innehar en svakhet som motarbeider spillets unike stemning, kan jeg ikke annet enn å anbefale det til alle som kunne ha den minste interesse av å prøve noe litt annerledes enn det spill vanligvis har å by på. Spillet er over på noen få timer og gjenspillingverdien er ikke overvettes høy, men «Limbo» er likevel uten tvil verdt de 1200 Microsoft-poengene du må ut med. Bare vær forberedt på at du aldri kommer til å venne deg til å se alle de groteske måtene gutten møter sin uheldige sjebne på.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært