Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Med 60 mot 38 stemmer vedtok senatorene torsdag president Barack Obamas finansreform.
Kun tre republikanere stemte for lovforslaget, mens de to uavhengige og alle de demokratiske senatorene ga som forventet sin stemme til reformen.
Obama har lovet at lovverket for Wall Street skulle endres etter at finanskrisen slo til for fullt i 2008, og presidentens prestisjeprosjekt vil dermed være et faktum. Det har tatt ham over ett år å få saken ferdigbehandlet.
Det er først og fremst Republikanerne som har strittet imot, og de har fortsatt muligheten til å utsette en endelig avstemning til fredag ettermiddag.
Motstandernes innvending mot finansreformen er at den åpner for altfor store offentlige inngrep i finanssektoren, samtidig som den ikke inneholder noen løsning på de problemene i boligmarkedet som utløste finanskrisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFinansreformen er allerede vedtatt i Representantenes hus.
Reformen er viktig for Obamas parti Demokratene, som gjerne vil vise handlekraft foran mellomvalget til Kongressen i høst. Republikanerne, som er i opposisjon, ligger an til å gjøre det godt i dette valget.
Ifølge senator Christopher Dodd fra Demokratene er målet med reformen å sikre at finanskrisen aldri gjentar seg.
Han har utarbeidet lovforslaget i samarbeid med Barney Frank i Representantenes hus.
– Jeg beklager at jeg ikke kan gi dere tilbake arbeidsplassene, hjemmene og pensjonspengene dere har mistet, sier Dodd, henvendt til amerikanske velgere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det jeg kan gjøre, er å se til at vi aldri igjen opplever det nasjonen har gjennomgått, sier han.
Om velgerne vil belønne Demokratene for reformen, er derimot usikkert. Til det er den rett og slett for obskur.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn meningsmåling fra Ipsos som ble lagt fram fredag, viser 38 prosent av de spurte aldri har hørt om reformen, mens 33 prosent sier de har hørt om den, men ikke fått med seg hva den går ut på.
Den nye finansloven vil innebære strengere reguleringer for finansnæringen og økt forbrukervern. Samtidig vil staten få utvidet makt til å gripe inn overfor finansselskaper med økonomiske problemer.
Store banker vil bli underlagt strengere regler for hvor stor risikoen de kan påta seg i finanstransaksjoner, og de vil også bli pålagt å bygge opp en større kapitalbeholdning enn det som er nødvendig i dag.
Ifølge lovforslaget skal det også opprettes et nytt tilsyn for tilbydere av boliglån, studielån og andre finanstjenester.
Presidenten er ventet å signere den nye loven i neste uke.
