ALBUM: M.I.A.: «/\/\ /\ Y /\» (XL Recordings / Playground)

Ujevnt fra M.I.A.

Ujevnt fra M.I.A.
Ujevnt fra M.I.A.

M.I.A.s tredje plate er mindre dansbar, men like utfordrende.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

M.I.A. - /\/\ /\ Y /\

(ABC Nyheter): Musikalske provokatører uten musikalsk tyngde å følge opp budskapet sitt med, fremstår sjeldent særlig interessante for undertegnede. Det kombinert med at M.I.A.s rapping ofte har vært mer anmasende enn spennende å høre på i lengden, har gjort at hennes tidligere prestasjoner ikke har fremstått som særlig tiltalende i mine ører.

I utvikling

Å si at Maya Arulpragasam på sitt tredje album gjør store endringer i den etablerte formelen, er å overdrive, men likevel sporer jeg større grad av musikalitet i denne utgivelsen enn det jeg har hørt tidligere. Melodiene er generelt mer sentrale enn før, mens world music-elementene og de dansesentrerte klubblåtene får mindre plass.

Det betyr imidlertid ikke at denne plata er noe særlig mindre utfordrende å høre på, den er bare litt mer musikalsk interessant. Det er låt nummer to etter den mildt sagt paranoide introen et godt eksempel på. «Steppin Up» har en beat som i stor grad er basert på oppklipte samples av elektrisk verktøy. Det er kanskje litt enerverende, men samtidig også blytung og unektelig ganske fascinerende å høre på.

Singelen «Xxxo» følger på med en forførende basslinje og et skikkelig catchy refreng. M.I.A. beviser med denne låta at hun kan lage pop, uten å ty til vulgariteter som for eksempel «Paper Planes» fra den forrige plata, «Kala».

Klipp og lim

Jeg ser imidlertid ikke helt sjarmen i hverken titlene eller uttrykket til låter som «Teqkilla» og «Meds and Feds». Det blir for mye klipp og lim uten noe særlig innhold eller en skikkelig hook å holde tak i.

Den typen låter finnes det flere av på plata, mens andre lyspunkter er de mer avslappede «It Iz What It Iz» og «Tell Me Why» der hun fremstår litt mindre militant enn vanlig. Avslutningslåta «Space» er i tillegg en eksentrisk liten pop-perle med knirkete synthlyder og en naiv melodi som runder av galskapen på en overraskende myk måte.

«Born Fee», hvis video som kjent ble fjernet fra Youtube for noen måneder siden, er det mest punka og organiske bidraget på plata, men uten den tilhørende videoen har ikke låta den samme slagkraften, og den blir mest for en lite-versjon av Atari Teenage Riot å regne.

Ujevnt

Når sporene høres ut som de er laget med samme teknikk som plate-coveret, er resultatene gjerne ikke særlig interessante. Når M.I.A. derimot faktisk skriver låter, kommer det ofte både gode melodier og et unikt sound ut av det.

De politiske frontalangrepene M.I.A. er så kjent for, blir gjerne for grovkornede og uraffinerte til å gjøre noe særlig inntrykk på meg. /\/\ /\ Y /\ er nok å regne som en mer personlig plate enn de foregående, noe tittelen også tilsier, og det er betegnende nok når hun er mest atypisk seg selv at låtene fungerer best.

Personvernpolicy