Meny

Et besøk i dødens by

Det bodde 40-50.000 mennesker i Srebrenica fram til 11. juli 1995, inkludert tusener av flyktninger fra nærliggende landsbyer. Noen dager etter var alle borte. På minnedagen 11. juli begraver byens innbyggere 775 nye, identifiserte ofre for massakren for 15 år siden. Foto: AP / Scanpix.
Det bodde 40-50.000 mennesker i Srebrenica fram til 11. juli 1995, inkludert tusener av flyktninger fra nærliggende landsbyer. Noen dager etter var alle borte. På minnedagen 11. juli begraver byens innbyggere 775 nye, identifiserte ofre for massakren for 15 år siden. Foto: AP / Scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Navnet Srebrenica vil for alltid forbindes med død og fordervelse. På minnedagen 11. juli begraver byens innbyggere flere hundre nye, identifiserte ofre for massakren for 15 år siden.

Det er ikke vanskelig å få øye på sporene av krig i Srebrenica. Byen var åsted for den største massakren i Europa etter andre verdenskrig på 7.000-8.000 ubevæpnede gutter og menn.

Kulehull og granatsprengninger preger fortsatt mange hus og bygninger. Samtidig er forbausende mange hus åpenbart satt fullstendig i stand igjen eller bygd på nytt og malt i friske farger.

Rehabiliteringen er skjedd med støtte fra myndighetene, men ikke alle de oppussede husene er bebodd.

Selv ikke et nybygd supermarked ved byens torg og rundkjøring kan skjule at i denne fattige byen skjer det lite.

Det bodde 40-50.000 mennesker der fram til 11. juli 1995, inkludert tusener av flyktninger fra nærliggende landsbyer.

Noen dager etter var alle borte. Mennene rømte, og mange av dem ble drept på flukt. Kvinner, barn og gamle ble tvangsfordrevet med busser. 7.000-8.000 ubevæpnede fanger ble massakrert.

Tømmes langsomt

Nå, 15 år etter, bor cirka 5.000 mennesker i Srebrenica kommune. De fordeler seg nokså jevnt på bosniaker (bosniske muslimer) som er vendt tilbake i nød eller trass, og serbere som er kommet dit, blant annet fra Sarajevo og områder utenfor den bosniske hovedstaden. Det var jo mange ledige hus.

Folketallet økte langsomt fra null til det nåværende i løpet av årene etter 1995, men ikke nå lenger. Flere flytter ut enn de som flytter inn. Flere dør enn de som fødes.

Vår lokale, serbiske drosjesjåfør kom fra bydelen Ilidza i utkanten av Sarajevo, men er ikke snakkesalig. Han har ingen planer om å vende tilbake, forsikrer han.

Overlevde

– Man reiser fra Sarajevo, som fortsatt har sitt kosmopolitiske preg, til dødens Srebrenica. Noen folk prøver å leve der, men det går ikke, sier Emir Suljagic til NTB.

Han er bosnisk forfatter, akademiker og sosialdemokratisk politiker, og en av svært få menn som kom levende derfra for 15 år siden.

– Jeg ville forbudt liv der nå, tilføyer han.

Srebrenica, er styrt av myndighetene i Republika Srpska, den serbiske delstaten i Bosnia-Hercegovina. Med sin lokale regjeringssjef Milorad Dodik i spissen betviler de fortsatt omfanget av massedrapene i juli 1995.

På den årlige minnedagen 11. juli skal flere hundre nye, identifiserte ofre for massakren for 15 år siden begraves, opplyser en talsmann for International Commission for Missing Persons (ICMP) i Sarajevo til NTB.

Holder avstand

En 75 år gammel østerriker som insisterer på å kalle seg «Prinz», vendte tilbake til Srebrenica i 2002 med sin bosniakiske kone for å bygge opp huset.

Det har han klart til fulle, selv om det knapt gikk en time den første dagen før han fikk den første drapstrusselen rettet mot seg. Truslene er blitt sjeldnere, men han viser stolt fram alarmsystemet.

– Det er rolig her. Men man holder en viss avstand, sier «Prinz» om den serbiske befolkningen. Kona har mest lyst til å selge huset og slette all forbindelse til Srebrenica, forteller hun.

En kaféeier sier det er null kontakt mellom folkegruppene. Ingen snakker med «de andre».

Den 80 år gamle bosniakiske kvinnen Rukija Hasic bodde her hele livet fram til 1995. I 2002 kom hun tilbake, og hun er helt alene, forteller hun. Uten slektninger her eller andre steder i Bosnia-Hercegovina.

– Jeg lever bra. Men jeg er enslig og syk, som alle her, sier hun og rusler videre med en håndfull venninner på samme alder. (©NTB)

Populært