Meny

- Det er ønsket om vold som radikaliserer

Et familiemedlem til en av de pågrepne i Vollsmose-saken står utenfor rettsbygningen hvor det ble avholdt et fengslingsmøte 5. september 2006. (Foto: AP Photo/Polfoto, Tariq Mikkel Khan)
Et familiemedlem til en av de pågrepne i Vollsmose-saken står utenfor rettsbygningen hvor det ble avholdt et fengslingsmøte 5. september 2006. (Foto: AP Photo/Polfoto, Tariq Mikkel Khan)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Danmark har man hatt flere saker hvor personer har blitt dømt for å ha planlagt terrorangrep. - Det er ikke religion, men ønsket om å utøve vold som er bakgrunnen for terroren i Danmark, hevder forsker.
FAKTA OM TERROR I DANMARK

DANSKE TERRORSAKER:

GLASVEJ-SAKEN:

(Klikk på bildet for større format)

Politiet og teknikere står utenfor en av adressene som ble ransaket i det som etter hvert skulle bli kjent som Glasvej-saken. (Foto: Scanpix)Politiet og teknikere står utenfor en av adressene som ble ransaket i det som etter hvert skulle bli kjent som Glasvej-saken. (Foto: Scan
Den 4. september 2007 gikk dansk politi til aksjon mot 11 adresser i København, og åtte menn i alderen 19-29 ble pågrepet. Senere ble enda en person pågrepet. To ble til slutt dømt for å ha planlagt et terrorangrep. De hadde blant annet fremstilt det høyeksplosive stoffet TATP. De ble dømt til henholdsvis 12 og åtte års fengsel.

VOLLSMOSE-SAKEN:

(Klikk på bildet for større format)

Et familiemedlem til en av de pågrepne viser inngangsdøren på en av adressene dansk polti gikk til aksjon i Vollsmose-saken. (Foto: Scanpix)Et familiemedlem til en av de pågrepne viser inngangsdøren på en av adressene dansk polti gikk til aksjon i Vollsmose-saken. (Foto: Scanpix)


Den 5. september 2006 stormet politiet en rekke adresser i Vollsmose i Odense. Ni personer ble pågrepet, og syv av disse ble varetektsfengslet. Det ble tatt ut tiltale mot fire av de siktede for å ha anskaffet seg kjemikalier og laboratorieutstyr, for å fremstille sprengstoffet TATP til bruk for en eller flere bomber.

To ble dømt til 11 års fengsel, én til fire års fengsel, og den fjerde ble frifunnet.

GLOSTRUP-SAKEN

(Klikk på bildet for større format)

En politimann står utenfor rettsbygningen i Glostrup, der Abdul Basit Abu-Lifa ble kjent skyldig i å ha planlagt terrorhandlinger. (Foto: Scanpix) En politimann står utenfor rettsbygningen i Glostrup, der Abdul Basit Abu-Lifa ble kjent skyldig i å ha planlagt terrorhandlinger. (Foto: Scanpix)

Den 27. oktober 2005 ble fire unge menn pågrepet for å stå i ledtog med to menn som ble dømt for terror i Bosnia. En av de fire – Abdul Basit Abu-Lifa – ble kjent skyldig og fikk syv års fengsel, men saken mot en annen skal opp igjen i retten. De to andre ble frikjent.

MANSOUR-SAKEN:

(Klikk på bildet for større format)

 Said Mansour ble dømt til fengsel for å ha oppfordret til terrorhandlinger. (Foto: Scanpix)Said Mansour ble dømt til fengsel for å ha oppfordret til terrorhandlinger. (Foto: Scanpix)

Said Mansour fra Brønshøj ble i april 2007 dømt i byretten til tre år og seks måneders fengsel for å ha oppfordret til terror. Tiltalen var basert på film og cd-rom med et innhold som gikk ut på å opphisse og oppfordre andre til å delta i voldelig jihad.

Manni Crone har forsket på de planlagte terrorangrepene i Danmark. Manni Crone har forsket på de planlagte terrorangrepene i Danmark.

FAKTA OM SALAFISME OG SALAFI-JIHADISME

Salafisme har sitt utspring fra Saudi-Arabia, og forveksles derfor ofte med wahhabismen, som er landets offisielle religion. De har en del fellestrekk, men skiller seg likevel klart fra hverandre.

Wahhabismen har som utgangspunkt at islam må renses for fremmede tradisjoner og kulturelle påvirkninger. Salafistene mener imidlertid at wahhabismen ikke er "ren” nok, og at man gjøre hadith – overleveringene om det profeten gjorde og sa – til det helt sentrale.

I motsetning til islamismen som forsøker å tilpasse seg ved å skape en europeisk islam, er salafismen en form for islam som er i klar opposisjon til den vestlige verden og det europeiske samfunn.

Salafismen er på vei opp og frem i Europa. I Frankrike anslår etterretningstjenesten at det finnes om lag 5000 salafister i landet. Man mener også at hver fjerde franskmann som konverterer til islam velger salafismen, og det er også mange danske konvertitter i det danske salafistiske miljøet.

Den stigende interesse for salafisme, som tilskrives delvis den politiserende og voldelige varianten av salafismen, såkalt salafistisk jihadisme.

Dette er også al-Qaidas ideologi, og er en sammensmeltning mellom salafisme og jihadisme.

Jihadismen, som regner jihad (hellig krig) som en individuell plikt til å bruke vold for opprette islamsk herredømme, og salafismen, som er en bokstavtro tolkning av de religiøse skriftene.

(Kilde: Ritzau / Jyllandsposten / "Danmarks møte med de fremmede" / Store Norske Leksikon)

Torsdag pågrep PST tre personer mistenkt for å ha planlagt terrorhandlinger. Disse personene skal ha en tilknytning til den islamske terrororganisasjonen al-Qaida.

I Danmark har man hatt flere store saker hvor personer er pågrepet, siktet og dømt for å ha planlagt terrorangrep.

Personene som har vært involvert i de senere års terrorsaker i København-området har hatt sympati med den voldelige grenen av salafismen, som kalles salafistisk jihadisme eller salafi-jihadisme, sier seniorforsker Manni Crone ved Dansk Institiutt for internasjonale studier.

- I Danmark er det et sted mellom 100 og 200 personer som støtter grupperingen. Det er særlig unge mennesker som tiltrekkes av salafistisk jihadisme. De søker seg til de miljøene som er i sterkest opposisjon, sier seniorforsker Manni Crone til ABC Nyheter.

- Ikke knyttet til islam

Salafi-jihadismen er også kjernen i al-Qaidas ideologi. Det er en sammensmeltning av to svært radikale retninger:

Jihadismen, som regner jihad (hellig krig) som en individuell plikt til å bruke vold for å opprette islamsk herredømme, og salafismen, som er en bokstavtro tolkning av de religiøse skriftene.

Crone mener det har blitt en allmenn misforståelse at man knytter denne formen for ekstremisme til islam.

- Det har vært en tendens til at vi etter 11. september har hatt en oppfatning av at det er islam som utløste terror. I takt med at man ble mer og mer religiøs, ble man også mer og mer radikal. Men jeg tror ikke det er det som er tilfellet, sier Manni Crone.

- Kan sammelikne det med nynazismen

- Det er i høy grad personer som ikke er muslimer i utgangspunktet, men som konverterer til islam for å bli med i grupperingen. Man kan godt sammenlikne det med nynazismen. De søker grunnleggende spenning og kontakt med grupperinger. Det er en form for jihad-romantikk, sier Crone.

Og særlig er det et ønske om å utøve vold som står i høysetet for personene som søker seg mot salafi-jihadismen.

- Det er noen svært få personer i disse miljøene, som kanskje ikke er de mest idelogisk engasjerte, men som har et politisk engasjement. Det er personer som i langt høyere grad er tiltrukket av handling, av militante aktiviteter og som ønsker å komme i kontakt med miljøer hvor det er våpen, sier Crone.

Det er i dag en stigende interesse for salafisme, antakeligvis på grunn av denne voldelige og politiserende varianten.

PET har hindret angrep

I Danmark har imidlertid politiets etterretningstjeneste, PET, klart å hindre de danske salafistiske jihadistene i å begå terrorangrep. Crone tror at vi derfor vil se en trend nå hvor disse reiser ut, i stedet for å begå terrorhandlinger i landet de oppholder seg i.

- Etterretningen har de senere år fått bedre oversikt over miljøene, og det er nok derfor mange reiser ut for å kjempe i krigen der. Noen har dratt til Pakistan, Afghanistan, Jemen, Irak. Men mange kommer nok også tilbake med en erfaring, og ønsker å rekruttere nye medlemmer, sier Crone.

Crone tror derimot ikke at salfistiske jihadister i Danmark er i vekst.

- Det kommer sikkert hele tiden nye personer til, men samtidig er det også noen som går lei av det. Jeg tror det ligger stabilt ut fra det vi kjenner til, sier Crone.

Treningsleire

PST i Norge skrev i sin årsrapport at man fryktet at personer ville reise ut for å delta på treningsleire, for deretter å komme tilbake for å begå terrorhandlinger i Norge. Crone sier det er lite i Danmark som tilsier at dette er en kommende trend.

- Vi har en person som er dømt til 12 år fengsel. Han hadde vært i treningsleir i Pakistan. Det ble også hevdet i retten at han hadde direkte tilknytning til al-Qaida. Det er det eneste konkrete eksempelet vi har, sier Crone.

- Vet for lite

- Det er ikke gjort mye forskning på de mer militante islamske grupperingene i Norge. Vi vet rett og slett lite om utbredelsen av slike grupper her, sier Brynjar Lia som er forskningsleder for terrorismeforskningen ved Forsvarets forskningsinstitutt til ABC Nyheter.

- Det er et betydelig skille mellom de som er salafi-muslimer, og rent fundamentalistiske i sin religionsdyrking og de som faktisk er tilbøyelige til å bli terrorister. Riktignok kan de mer ekstreme religiøse være mer tradisjonsbundne og dermed vanskeligere å integrere. Det er ingen åpenbare koblinger mellom religiøst konservative grupperinger og terrornettverk, sier Lia.

– Det tror jeg mer er unntaket som bekrefter regelen, fortsetter han.

Krekar-saken et eksempel

Selv jobber han i disse dager med en studie på Norge og terrornettverk. Foreløpig har han ikke kommet langt, men feltet er interessant.

Han trekker blant annet frem Krekar-saken som et eksempel på at radikale islamistgrupper har fått et visst fotfeste i Norge. PST har i sine siste trusselvurderinger påpekt at det finnes grupper som kan utvikle seg til å bli terrorister i Norge, og som kan slå til uten at det kommer noen klar advarsel i forkant.

Lia sier at man vet at det finnes i Norge en rekke nettverk som understøtter terror- og opprørsgrupper som er aktive i andre verdensdeler, spesielt i Midtøsten og Asia.

Blant annet har PST tatt ut tiltale mot en person som er mistenkt for å ha samlet inn penger til den somaliske organisasjonen al Shabab som av USA blir sett på som en terrorgruppe. Mye tyder på at gruppen har forbindelse til al-Qaida.

- Et typisk forvarsel

- PST har også tidligere advart mot at det kan finnes personer i Norge som har tilknytning til al-Qaida, men dette har ikke blitt bevist direkte. Ofte er det snakk om unge sympatisører som samler seg rundt karismatiske lederskikkelser og som man frykter kan radikaliseres og rekrutteres til mer voldelige miljøer. Når sentrale personer i miljøet reiser til Pakistan og oppsøker militante islamistgrupper der, er det et typisk forvarsel om at en gruppe er i ferd med å gå over til en voldelig fase, sier Lia.

Det har tidligere blitt påpekt at al-Qaida har blitt svekket i de senere år. Lia mener imidlertid dette ikke betyr at det ikke vil komme nye terrorangrep.

- Vil kunne komme nye angrep

- Omfanget av miljøene og trusselnivået varierer mye fra land til land. Da Storbritannia i fjor meldte at terrortrusselen hadde blitt noe redusert, kunne man i Tyskland og Danmark registrere en topp i aktiviteten. Likevel er den generelle oppfatningen av at al-Qaida på et overordnet nivå er noe svekket. Det betyr imidlertid ikke at det ikke vil komme nye forsøk på å gjennomføre terroraksjoner i europeiske land, sier Lia.

Lia understreker at det finnes andre miljøer som også kan ty til terror, men som ikke skaper like mye frykt.

- Det finnes ekstreme miljøer i mange land. Både i Hellas, Frankrike, Spania og andre europeiske land finnes det venstreradikale grupper som kan ty til terror. Likevel er det mer vanlig at de står bak voldelige opptøyer og forårsaker økonomisk skade. At aksjonene er begrenset til nasjonale mål, og ofte blir varslet i forveien, gjør at disse gruppene ikke skaper like mye frykt som den internasjonale islamistiske terrorismen. Det fremstår rett og slett ikke som like skremmende, sier Lia
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus