Meny

– Vi bør sperre dem inne

Innvandringspolitisk talsmann Per Willy Amundsen i Frp synes ikke synd på beboerne ved ventemottakene. (Foto: Scanpix)
Innvandringspolitisk talsmann Per Willy Amundsen i Frp synes ikke synd på beboerne ved ventemottakene. (Foto: Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frp har ingen forståelse for asylsøkerne som gjorde opprør på ventemottakene i natt.
Fakta om ventemottak

• Ventemottak er et botilbud til tidligere asylsøkere som har fått endelig avslag på asylsøknaden, og som dermed har mistet retten til å bo i et ordinært mottak.

• En person kan bo i mottaket inntil vedkommende returnerer frivillig, blir uttransportert av politiet, eller forlater mottaket av andre grunner.

• Mottaket har adgangskontroll, men beboere kan fritt gå inn og ut.

• Beboere som blir borte i mer enn tre dager uten å oppgi grunn, mister plassen. Vil de flytte tilbake, kan de ta kontakt med UDI Regionkontor Oslo.

• Ventemottakene skal ha en nøktern, men forsvarlig standard, med enkel forpleining.

• Beboerne får kost og losji, nødvendighetsartikler som såpe, klær osv., samt 100 kroner per uke i lommepenger.

• Ventemottaket har en egen helsetjeneste. Beboerne oppholder seg ulovlig i Norge og har derfor ikke de samme rettighetene til helsetjenester som andre. De har bare krav på øyeblikkelig hjelp.

• Beboerne skal motiveres til å returnere til hjemlandet. De får informasjon om returordninger, og fokus er rettet mot hjemreise.

Kilde: Utlendingsdirektoratet (UDI)

(ABC Nyheter): Fremskrittspartiet har ingen forståelse for beboerne som i natt gjorde opprør på ventemottakene i Fagerli og Lier. Beboerne har fått endelig avslag på sine søknader om opphold i Norge og skal reise ut av landet.

– Det går ikke an å ha noen forståelse for at mennesker protesterer mot at de ikke liker forholdene på norske asylmottak. De har fått avslag, og kan når som helst sette seg på et fly hjem, sier Frps innvandringspolitiske talsmann Per Willy Amundsen til ABC Nyheter.

Les også: Opprør blant fortvilte asylsøkere på ventemottak

– Fortvilt situasjon

Under opprøret ble det blant annet kastet steiner, og flere rom ble påtent. Opptøyene var ment som en protest mot dårlige forhold på mottaket og mot norsk asylpolitikk generelt.

– Myndighetene mener at beboerene kan reise hjem. Selv mener beboerne myndighetene ikke har forstått deres sak eller at de feilvurderer situasjonen i hjemlandet. Det gis lav standard slik at de skal velge å dra hjem, noe som gjør at beboerne føler det blir vanskelig å leve et verdig liv, forklarer forskeren Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning.

Ifølge Brekke opplever beboerne at de er i en fortvilt situasjon, og at myndighetene presser standarden mot et minimum. Myndighetene på sin side venter på at beboerne skal samarbeide slik at det blir mulig for dem å returnere.

Les også: – Vi blir behandlet som dyr

Vil sperre dem inne

Frp mener de vet hvilke tiltak som burde settes inn for å unngå lignende hendelser som opprøret i natt.

– To ting kan gjøres: Lukkede asylmottak, å sperre dem inne. Dette gjøres noen steder i dag, men vi vil at det skal gjelde alle, sier Amundsen.

Ifølge UDI er mottakene ikke lukkede fordi de da ville vært fengselslignende institusjoner. Domstolsbehandling av hver enkelt sak for å avgjøre om vilkårene for fengsling er oppfylt, ville da være påkrevd.

Det andre som ifølge Amundsen burde gjøres er å øke tvangsreturneringen. 

– I kombinasjon med lukkede mottak er det løsningen.

Passiviserer beboerne

– Politikken går i retning av økt hastighet på retur av asylsøkere. Men dette gjelder de som kan returneres, flere kan ikke det. Å sperre inne folk som ikke kan returnes vil være et brudd på internasjonale forpliktelser. Det vil være å bevege Norge i en retning vi ikke er tjent med, sier kommunikasjonsrådgiver Ingvald Bertelsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). 

Ifølge Bertelsen er flere av beboerne på ventemottakene ureturnerbare, fordi det ikke foreligger en returavtale mellom Norge og hjemlandet deres.

– Mottakene skal motiveres til frivillig retur, men det er åpenbart at tiltakene rettet mot det ikke er tilstrekkelige. Beboerne blir i stedet passiviserte. Man er flinkere til å produsere frustrasjon enn frivillig retur, mener Bertelsen.

Han synes mottaket bør tilby meningsfulle aktiviteter som bidrar til en meningsfull livssituasjon.

– Ekstrem situasjon

- Hvis de har det så ille her - hvorfor drar de ikke bare hjem?

– Det er et uttrykk for at det finnes folk som rett og slett er altfor redde for å dra tilbake til hjemlandet. Det sitter personer på mottakene fra land hvor situasjonen er svært vanskelig, sier Bertelsen.

Han sier de kan sitte i årevis og samle opp frustrasjon.

– Det er en ekstrem situasjon, de kan bo på seksmannsrom og lever på 100 kroner uken, som knapt rekker til bussbilletter til byen og tilbake.

– Jeg ser ingen grunn til at de skal motta noen slags penger, de får sine behov dekket på mottaket, sier Frps Amundsen.


Populært