Meny

Skogen er et viktig CO2-lager

Skogen er et viktig CO2-lager
Skogen er et viktig CO2-lager

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skogen har en viktig funksjon ved å binde store mengder CO2. Men de første 50 årene vil skogen være enda viktigere som CO2-lager. Det kan oppnås i tillegg til å hogge dagens tømmermengder.

I ABC Nyheter 27. juni er det en artikkel om ”Forsker på villspor”, skrevet av Bjørn Andvig, SINTEF. I artikkelen angriper han forsker Bjart Holtsmark, SSB og han kommer med bastante påstander om hva som er sannheten om bioenergi. Jeg er den som har gitt Holtsmark det meste av de skogfaglige grunnlagsdata. Jeg føler meg også angrepet, og vil gi et tilsvar til den faglige delen av Andvigs artikkel ut fra de analyser vi har gjennomført.Andvigs påstander er feilaktige.

Sammen med Hans Goksøyr og Trygve Refsdal har jeg arbeidet noen år med spørsmålet om skogens mulige rolle for fangst og lagring av CO2, basert på ide fra Goksøyr om at trærne inneholder mye karbon som må tas med i beregninger om CO2. I det siste har også Bjart Holtsmark vært med i arbeidet. Våre analyser viste at skogens potensiale som CO2 lager har vært grovt undervurdert. Det kan sies slik at alle har blitt ”hjernevasket” av stadige, men udokumenterte, påstander om at bioenergi er ”klimanøytralt”. Andvig er ikke den eneste som er ”hjernevasket”.

De beregningene som Norsk institutt for skog og landskap har gjort for Klimakur bekrefter våre vurderinger. De viser at økt hogst for å bruke virket til bioenergi vil være et dårlig klimatiltak i lang tid fremover. Gjennom hele dette hundreåret kan den norske skogen vokse seg større og tettere og dermed lagre mer CO2. Den norske skogen lagrer nå ca 1200 millioner tonn CO2. Ved å fortsette dagens hogst på 10 millioner kubikkmeter pr år vil lageret øket til ca 2250 mill tonn i 2060. Men ved å øke hogsten til 15 millioner kubikkmeter pr år vil lageret bare øke til ca 1900 millioner tonn. Forskjellen er hele 350 millioner tonn CO2.

Ved å bruke det økte hogstkvantum til bioenergi vil det erstatte fossile energikilder, men innsparingen vil være mye mindre enn den økte lagringen man vil få i skogen. Ved fyring i nye effektive ovner vil man spare utslipp på 135 mill tonn CO2 og til fjernvarme 115 mill tonn CO2, mens bruk til biodiesel vil spare bare 55 mill tonn CO2. Lagring i levende biomasse i skogen er altså 3-6 ganger så effektivt som å bruke skogen til bioenergi. Trærne lagrer CO2 i hele den levende biomassen ( topp, greiner, stubbe og røtter), mens det er bare stammen som utnyttes til bioenergi.

Disse resultatene bekreftes av svenske utredninger. Deres ”Expertgruppen før miljøstudier” har gitt professor Søren Wibe ved Sveriges lantbruksuniversitet, Umeå i oppdrag å utrede effekten av storstilet satsing på bioetanol. I sin nylig avlagte rapport konkluderer han med at økt etanolproduksjon fører til økte utslipp av klimagasser i den perioden som IPCC betegner som kritisk, nemlig de kommende 50 år.

Vårt mål har vært å vise hvordan skogen best mulig kan brukes til å begrense CO2 utslippene. Beregningene viser at de første 50 år vil det være mye bedre å fortsette dagens hogstkvantum og stelle skogen med sikte på økt masse, enn å satse på økt bruk til bioenergi.  Hogsten bør gjøres slik at det legges grunnlag for gode og virkesrike skoger i fremtiden.

Vi er enige i at det er viktig å redusere bruken av fossile energikilder. Det bør de første ti-årene gjøres på andre måter enn bioenergi, viktigst i Norge kan være:

- Økt produksjon av fornybar energi, med småkraft, vindkraft og jordvarme

som de viktigste

- Energieffektivisering med bedre isolering, varmepumper og mer effektive

bilmotorer som viktige tiltak.

Det er også viktig å få kontroll med avskoging i regnskogen, et tiltak som ligger utenfor vårt land.

Vår konklusjon er at den norske skogen i dagens situasjon er for verdifull til å brennes. Den bør stelles godt med sikte på inntil videre å lagre store mengder CO2 og å gi mye bygningsvirke, som vil forlenge lagringen av CO2. I fremtiden kan hogstkvantum økes betydelig og da kan økte mengder bioenergi bli et viktig produkt ved siden av bygningsmaterialer, papir m.v.

Populært