Når Facebok erstatter aviser

Foto: Scanpix
Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mediene har mye å lære av leserne sine.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tenk deg en verden hvor ingen leser aviser. En verden hvor du utelukkende får nyhetene dine via venners anbefalinger på Facebook eller de siste oppdateringer fra venner som kommer hver gang du googler et gitt tema de har uttalt seg eller delt noe om.

Du leser nyhetsartikler på nett, men det er likegyldig hvem som har produsert de for det er uansett Facebook, Twitter eller Google som er din nyhetsportal – det er der, gjennom anbefalinger fra folk du stoler på, at du finner lenkene til artikler du leser.

Skrekkscenario

For mange i mediebransjen fortoner dette fortsatt seg som et skrekkscenario, et scenario som ligger langt fra den gamle mediedrømmen om å holde leseren på egne nettsider for enhver pris, men det er et scenario som ligger nærmere virkeligheten enn hva man skulle tro. For yngre generasjoner er dette i stor grad en realitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lillesøsteren min er 25 år: hun leser sjelden aviser, men får de fleste leseanbefalingene sine via venner eller merkevarer hun følger på Facebook. Blant disse merkevarene kan det være aviser, de fleste norske mediebedrifter har oppdaget verdien av å være tilstede her, men det er likefullt Facebook som er nyhetsportalen.

I enkelte deler av verden, som Midt-Østen, er det i dag flere Facebook brukere enn det er avislesere. Det kan selvsagt ha noe med avisenes status, både knyttet til klasseforskjeller og sensur, i denne regionen, men det sier også noe om det populære sosiale nettverkets økende betydning i folks liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjevt verdensbilde

Så hvordan ser den så ut denne Facebook verdenen som stadig flere lever i? Det er selvsagt avhengig av hva slags venner du har, hvor variert bakgrunn de har og i hvilken grad de er opptatt av det som skjer i nyhetsbildet. Men det er helt klart en fare for at du stortsett, også på Facebook, omgås folk som ligner på deg selv, og dermed bare ser nyheter som støtter opp under dine eksisterende holdninger og verdier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv Google News grunnlegger Krishna Bhara advarte nylig mot hvordan denne personaliseringen, en trend som forsterkes av tekniske endringer Facebook og Google har gjort i senere tid, kunne resultere i at folk bare hører det de vil høre. Derfor forsikret han i samme slengen om at det amerikanske selskapet jobbet med måter å sørge for at Google News både speilet nyhetsmangfoldet og personlige preferanser.

Google-trusselen

Men her er vi ved en annen av mediebransjens store demoner: trusselen fra automatiserte søketjenester som Google News som "stjeler" trafikk fra nettavisene som vitterlig har produsert det innholdet søketjenesten samler på ett sted, eller aggregerer. I flere land har medier eller deres interesseorganisasjoner gått til søksmål mot Google på grunn av dette, og enkelte har ymtet frem på at staten bør subsidiere aviser slik at de kan overleve i dette nye, truende medielandskapet. Det er dog delte meninger om Googles rolle i dette er så negativ som enkelte medierøster vil ha det til. Selv synes jeg et mer spennende argument i denne sammenheng er om ikke Google bare gjør det mediebedrifter alltid har gjort - bare mer effektivt og på en større skala.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

"I journalistikk har vårt originale innhold alltid vært et produkt av aggregering. La oss se på de avisene hvor jeg har jobbet i løpet av karrieren min, fra en liten dagsavis i Bloomington, Indiana, til Los Angeles Times. Hver av disse avisene har publisert saker fra telegrambyråene, fra feature-syndikater, fra frilansere.. til og med brev og kronikker fra lesere. Det er aggregering.

Innsamling og fiksjon

"Selv tilsynelatende originale historier var et resultat av aggregering. Vi samler inn intervjuer fra kilder, vi samler dokumenter vi spør om eller finner, vi samler våre observasjoner av folk, steder og begivenheter. Hvis vi ikke publiserte informasjon vi hadde samlet inn, hvis vi virkelig publiserte originalt innhold så ville vi ha skrevet en fiksjon spunnet ut av vår egen kreativitet. Som journalister prøver vi å ikke gjøre akkurat det," skrev den amerikanske journalisten Robert Niles tidligere i vår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sagt på en mer likefrem måte bygger alt journalistisk arbeid på innsamling. Ifølge Niles er spørsmålet heller om skal vi aggregere innhold på den måten nyhetsbransjen alltid har gjort det, eller skal vi gjøre det på den nye måten nettjenester som Google og Facebook gjør det. I en verden hvor folks medievaner endres så radikalt, kanskje er det mediene som bør lære av de to amerikanske nettselskapene istedenfor å prøve og presse de nye mediene inn i de gamle medienes verdensbilde?

Hvem skal journalistikken tjene?

Kanskje kan de tradisjonelle mediene lære ett og annet om hvordan aggregere den informasjonen de alltid har hentet inn på mer kostnadseffektive måter som vil tjene samfunnene de respektive mediene tjener på en bedre måte, foreslo Niles. Der tror jeg vi er inne på noe vesentlig.

Jeg tror det er på tide at mediebransjen tar en realitetssjekk i forhold til hvem de tjener og hva de kan lære av medievanene til sine oppdragsgivere. Ja, for i min verden er medienes fremste oppgave å tjene leserne sine, og akkurat der har de fleste norske medier mye å gå på.