Meny

Her deles Afrika i to

Mye vil skje i Afrika de neste ti millioner årene. En 60 kilometer lang sprekk som oppstod i den etiopiske ørkenen høsten 2005 vil på sikt dele det afrikanske kontinentet i to. Illustrasjon: The Afar Rift Consortium.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En ny sjø er under utvikling i det østlige Afrika. Før eller siden vil den splitte kontinentet i to.

(ABC Nyheter): Afrikas horn, med Somalia, Djibouti, deler av Eritrea, Etiopia, Kenya og Tanzania er i ferd med å splittes fra resten av det afrikanske kontinentet.

Om ti millioner år vil landmassen trolig utgjøre en frittliggende øy i Det indiske hav.

Det mener en gruppe forskere, som har fulgt utviklingen til en 60 kilometer lang sprekk som oppsto i den etiopiske ørkenen høsten 2005. I løpet av bare ti dager utvidet sprekken seg med åtte meter. Siden den gang har sprekken vokst i samme tempo som en fingernegl.

- Oppsiktsvekkende

Geolog Tim Wright ved universitetet i Leeds beskriver det som skjer som oppsiktsvekkende.

– Det er to plater som er i ferd med å gli fra hverandre. Men ettersom det fortsatt er en skjøte mellom platene, bygger det seg opp spenning som hos en gummistrikk. Til slutt ryker strikken, og platenes bevegelser akselereres. Det er det vi er vitne til nå, forteller Tim Wright til ABC Nyheter.

Tim Wright er ansvalig for The Afar Rift Consortium, et prosjekt støttet av det britiske forskningsrådet Natural Environment Research Council, som har en spesiell fokus på den seismiske aktiviteten i områdene i og rundt Etiopia.

Skjer raskt

Sammen med forskere fra andre universiteter i Storbritannia, Etiopia, Frankrike og USA har de vært vitne til forandringer som vanligvis skjer over flere millioner år. Da som regel på havbunnen.

– Siden 2005 har vi hatt fire vulkanutbrudd langs sprekken, og 2,5 kubikkilometer med magma har trengt seg inn i sprekken. Det er nok til å dekke London med et 60 meter høyt lag, forklarer Wright.

På sikt vil sprekken fylles med vann og utgjøre et nytt hav som vil oppstå som en arm ut fra Rødehavet og Adenbukten mellom Afrika og den arabiske halvøy, og altså splitte Afrika i to deler.

Tre ganger tidligere har vann fra Rødehavet oversvømmet området. Men hver gang har vannet blitt avskåret fra havet og fordampet.

Ti millioner år

Det er vanskelig å si noe sikkert om når vannet fra Rødehavet på ny vil flomme over. Men skal man tro forskerne, er det liten vits i å starte planleggingen av en badeferie til det nye havet med det første.

– Deler av området er allerede under havnivå, men det vil trolig ta rundt ti millioner år før vi kan snakke om en sjø av betydning her. Det er imidlertid vanskelig å fastslå helt sikkert, for det kommer an på når barrieren mot kysten av Eritrea brytes. Den er i dag bare 25 meter høy, forteller Wright.

Forskergruppen tilknyttet The Afar Rift Consortium ønsker å fortsette med eksperimenter og innsamling av data fra området for å kunne forstå bedre hvordan overflaten til Jorden har oppstått.

Håpet er at informasjonen de samler inn også skal kunne bidra til en økt forståelse for naturkatastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd.
 

Artikkelen fortsetter under bildet

Denne sprekken oppstod i løpet av svært kort tid i ørkenen i Etiopia høsten 2005. På sikt vil sprekken utvide seg betydelig og til slutt splitte det afrikanske kontinentet i to. Foto: Julie Rowland, University of Auckland.Denne sprekken oppstod i løpet av svært kort tid i ørkenen i Etiopia høsten 2005. På sikt vil sprekken utvide seg betydelig og til slutt splitte det afrikanske kontinentet i to. Foto: Julie Rowland, University of Auckland.

Atlantropa

Rundt 1930 lanserte den tyske ingeniøren Herman Sörgel planer om å demme opp og konstruere enorme innsjøer i Afrikas indre. Motivet skulle være å skape et nytt europeisk superkontinent, hvor Middelhavet skulle tømmes for vann for å slå sammen Europa med Afrika.

Atlantropa var navnet på det nye superkontinentet. Hadde det gigantomane prosjektet noen gang blitt gjennomført, ville byer som Marseille, Venezia og Barcelona i dag ha ligget i innlandet, og folk kunne kjørt direkte fra Europa til Cape Town over Gibraltar, Italia og Sicilia.

Prisen ville imidlertid vært astronomisk. I tillegg er det vanskelig å prissette de ekstreme økologiske, menneskelige, kulturelle og økonomiske konsekvensene av å legge enorme områder av Afrika under vann.

Sammenligner man skissene til Sögel med dagens politiske afrikakart, synes det klart at dagens Niger, Tsjad og Kongo ville ha vært delvis dekket av hav. Og Den sentralafrikanske republikk ville blitt en kystby, klemt mellom to store innlandssjøer.
Populært