Steve Miller flyr fremdeles høyt.
PLATE: The Steve Miller Band: «Bingo» (Roadrunner/ Warner)Flyr fremdeles høyt
«Bingo» er et svært hyggelig gjenhør med Steve Millers stemme, gitar og lydbilde.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(ABC Nyheter): Steve Miller Band ble dannet så langt tilbake i tid som i 1967, og har altså eksistert i 43 år. Bluesen og rhythm´n´bluesen har alltid vært bandets fundament.
Da de i 67 spilte på den epokegjørende Monterey Pop-festivalen telte bandet også sangeren Bozz Scaggs, som på syttitallet skulle bli en av tiårets aller største artister med en sofistikert versjon av r´n´b, som sammen med Fleetwood Mac og Eagles dominerte FM-radioen i USA.
Smakt på suksess
Steve Miller Band smakte på suksess med sangen «Space Cowboy» fra albumet «Brave new World» i 69, men det var med tittelkuttet til 1973-albumet «The Joker» at bandets velproduserte gitartunge sanger virkelig tok av.
Tre år senere befestet Steve Miller Band sin posisjon med «Fly like an Eagle», som solgte fire ganger platinum og sørget for at tittelkuttet siden har vært med å definere radioformatet «Classic Rock».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI 77 traff Miller blink igjen med sangen «Jet Airliner» og 82 viste «Abrakadabra» seg å være nok en radiovennlig trylleformel.
Når The Steve Miller Band nå er tilbake med sitt første album siden 1993-utgivelsen «Wide River», så sier det alt om stayerevnen til Millers 30-35 år gamle klassikere at vi ikke har tenkt spesielt mye på at han har vært borte fra platemarkedet siden Bill Clinton ble innsatt som president i sin første periode.
Ingen nye hits
Det faktum at nye «Bingo” ikke inneholder noen ny, egenskrevet låt med Millersk hitpotensiale må vel oppfattes som at kassa med den slags tricks rett og slett er tom.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen det er selvfølgelig helt legitimt for en artist som har bidratt med så mye eget å få lov til å slå ut med armen og vise hvor inspirasjonen kommer fra.
Miller har i en alder av 66 mistet verken stemme eller gitarferdigheter, så selv om låtutvalget her ikke akkurat kan påstås å være veldig spenstig (Jimmie Vaughan, Howlin´ Wolf, B.B.King, Lowell Fulson, Otis Rush, Jimmy Reed), så lykkes Miller med å gi programmet sin distinkte touch.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Plata eksisterer i to versjoner, en 10-spors og en oppgradering med 14)
Steve Miller Band telte ved platas innspilling fortsatt munnspilleren Norton Buffalo, en musiker som har vært med i Steve Miller Band siden 70-tallet. Buffalo gikk bort i fjor høst og plata er dedikert til ham.
Masse nerve
Med på laget er også den afro-amerikanske sangeren Sonny Charles, som løfter Jessie Hills «Ooh poo pah doo».
Gjesteperkusjonistene Michael Carabello (Santana) og Adrian Areas (sønn til Santana-perkusjonist Jose «Chepito» Areas) er med på å gjøre Otis Rush' «All your love (I miss loving»), til en gyngende slektning av «Black magic Woman», mens gitarfantomet Joe Satriani deler scenen med Miller på B.B.Kings «Rock Me Baby» og Nile Rodgers/ Jimmie Vaughans «Sweet Soul Vibe».
Ikke en tone havner feil.
Konklusjonen blir som følger; har du sans for Steve Miller Bands klassiske katalog, så er dette et svært hyggelig gjenhør med Millers stemme, gitar og lydbilde. Levert med betydelig mer nerve enn hva vi for eksempel stort sett har vært vant med fra Eric Clapton de siste ti-tyve årene.
Geezer-rock og stolt av det!
