Stille Mia

Mia Berners første diktsamling «Et leskur for vinden» er ute denne uken.
Mia Berners første diktsamling «Et leskur for vinden» er ute denne uken.

Et halvt år etter at hun døde debuterer Mia Berner som poet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Møtte du Mia noen gang? spør poet Steinar Opstad.

- Ja

For de som har sett eller møtt Mia Berner er hun lett å huske.

- Mia ringte meg og sa at hun ville snakke om hva hun skulle bli når hun ble stor. Så ble det middag, rødvin og dikt, forteller Opstad med et forsiktig smil.

- Men hva var det hun skulle bli?

- Jeg tror at hun skulle bli poet, sier han og ler lunt.

Å bli fullendt

Det er karakteristisk for Mia Berner at da hun var i 80-årene følte hun fremdeles ikke at hun var den hun skulle bli. Som en person som konstant konstruerer seg selv måtte hun kanskje dø før hun kunne oppnå det.

Denne uken debuterer hun endelig med sin første diktsamling «Et leskur for vinden». Boken har blitt til gjennom 86 års livserfaring og 34 års konstant redigering.

Kvinnen i rødt

Her sitter Opstad og Aagenæs ved bordet med Mias bok mellom seg. De smiler. Det er vanskelig å tenke på Mia Berner uten å gjøre det.

Forfatteren, samfunnsdebattanten, skribenten, motstandskvinnen og poeten Mia Berner døde i desember i fjor 86 år gammel.

Les også: Modige Mia

I løpet av de siste 30-årene av livet sitt gikk hun konsekvent i rødt. Til og med krykkene var spraymalte. Samtidig skrev hun dikt som hun ikke klarte å legge fra seg eller bli ferdig med.

For å gjøre det behøvde hun hjelp av Steinar Opstad.

- Jeg fikk det poetiske departementet, erklærer han.

Opstad har samarbeidet med Mia i de tre til fire siste årene av hennes liv for å få ferdig diktsamlingen.

Et arbeidsleie

Hun skrev intenst helt til det siste.

- Dette er ikke ett dødsleie, men et arbeidsleie pleide Mia å si. Hun skjønte at det begynte å haste, forteller Opstad.


Forlegger Bjørn Aagenæs til venstre og poet Steinar Opstad til høyre.Forlegger Bjørn Aagenæs til venstre og poet Steinar Opstad til høyre.

Han viser frem skisser hun skrev kort tid før hun døde. Med knallrøde streker og forklaringer gjør hun rede for hvordan rekkefølgen på diktene skal være.

Da det gikk mot slutten gikk Opstad til sitt eget forlag med samlingen.

- Jeg syntes at det er en nydelig bok. Den er klok og heftig, sier forlegger Bjørn Aagenæs.

Han antok Mia Berners første diktsamling dagen før hun døde.

- Hun smilte da hun fikk høre det. Det var det siste jeg sa til henne, forteller Steinar Opstad.

Kjempet for å skrive

Mia Berner var psykolog, sosiolog og filosof. Hun var Arne Næss forskningsassistent på Universitetet i Oslo før krigen og ble senere med i hans motstandsgruppe. Til slutt ble det så farlig for henne at hun måtte flykte til Sverige.

Over 60 år gammel debuterte Mia Berner litterært med boken «P.S. Anteckningar från ett sorgeår» i 1985. Her skrev hun om det tøffe ekteskapet sitt med den finske dikteren Penttii Saarikoski. De gav også ut et diktsamling sammen mens han levde, men det er usikkert hvor mye av den som var Mias arbeid. Det som er sikkert er at Pentti Saarikoski ikke ønsket å ha en kone som også var dikter.

- Hun kjempet for å skrive dikt, forteller Opstad.

I «Et leskur for vinden» skriver Berner selvbiografisk om sitt forhold til Saarikoski:

«Pentti har jeg lagt på tre alen dyp i en skog i Karelen.

Jeg stilte meg opp for å skyfle

og lot sandjord og steiner dunke mot kistelokket,

og jeg tenkte: hvordan skal jeg kunne lese

et dødsdikt til ham nå da han ikke lenger

kan si om det duger.»

Beskjeden

Med få ord i en i en ofte følsom tone uttrykker Mia Berner en side av seg selv som ikke svarer helt til den utadvendte og temperamentsfulle kvinnen hun var i norsk offentlighet den siste tiden hun levde.

- Hun var egentlig veldig beskjeden på vegne av egne dikt. Hun jobbet mye med det. Diktene kom i utrolig mange versjoner. Mia hadde vært i nærheten av store diktere. Pentti må sies å være en av de største poetene i moderne tid, sier Opstad.

Han ser en inspirasjon fra Pentti hos Berner, men som dikter står hun på egne ben, mener han.

- Jeg vil definitivt si at hun ikke er «a mans woman», sier Opstad.

- Diktene er preget av en avklarende forsoning. Det er en moden debut. En blanding av viskvinnedikt, erfaringsbaserte dikt og en motsigelsesfull poetikk, mener Aagenæs.

I siste dikt i «Et leskur for vinden frigjør Mia Berner seg fra ektemannen Pentti:

«En må bryte alle regler,

pleide han å si

Skal jeg da fyre opp i ovnen

med alle disse prinsippene

spør jeg meg

eller har jeg brutt tilstrekkelig

med hans regler?»

- Ligger det motsetningsfulle i Mia Berner både til grunn for henne som poet og menneske?

- Hun var veldig motsetningsfull. Det mest forbløffende ved henne var inderligheten. Jeg føler at dette i denne boken på en måte er den stille Mia. Vi kjente henne som veldig livsglad og utadvendt, men jeg tror at hun også hadde en annen side som hun ikke snakket så mye om. Hun ble frustrert hvis folk ikke gikk ut og brukte dagene sine. «Du må leve!» sa hun til meg, forteller Opstad.


Personvernpolicy