Fikk kreft – begynte å forske

Lars J. Vatten under talen han holdt etter å ha blitt overrakt King Olav Vs Kreftforskningspris 2010. I fremtiden vil han fortsette å forske på sykdommen. Foto: Kyrre Lien/Scanpix
Lars J. Vatten under talen han holdt etter å ha blitt overrakt King Olav Vs Kreftforskningspris 2010. I fremtiden vil han fortsette å forske på sykdommen. Foto: Kyrre Lien/Scanpix

Vinneren av Kong Olav Vs kreftforskningspris startet forskerarbeid etter å ha selv blitt rammet av kreft.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Kong Olav Vs kreftforskningspris gikk i år til Lars Johan vatten (57). Prisen på 750.000 kroner fikk han for sitt banebrytende forskerarbeid.

Vatten har lenge forsket og undervist i faget epidemiologi – men hva er egentlig epidemiologi?

- Epidemiologi betyr kunnskap om hvordan og hvorfor sykdom oppstår i befolkningen. Ved å bruke hele befolkningen, prøver vi å forstå årsaker til sykdom og måler sammenhenger for eksempel med livsstil. Dessuten prøver vi å finne ut hvordan det går med dem som har en spesielle sykdommer og hva som påvirker forløpet av sykdommen, forteller Lars Johan Vatten på telefon til ABC Nyheter.

Vatten kommer fra Sunndalsøra i Møre og Romsdal, og er utdannet lege. Han har doktorgrad i epidemiologi, og har de siste 14 årene jobbet som professor i epidemiologi ved NTNU i Trondheim.

Les også: - Khat dreper kreftceller

Fikk selv kreft

Kreftepidemiologistudiene startet noe uventet.

- Jeg hadde jobbet som allmennlege i 7 år da jeg i 1984 fikk jeg stadfestet lymfekreft. Det var kommet ganske langt. Jeg gjennomgikk en hard behandling i over et år, og var ute av jobb hele perioden.

- Jeg begynte å stille spørsmål, om hva som er vesentlig her i livet blant annet. Da jeg studerte medisin var jeg interessert i epidemiologi, men jeg syntes det var vanskelig med all statistikken. Etter sykdommen søkte jeg stipend hos Kreftforeningen, og reiste til USA. Etter oppholdet, for 22 år siden, følte jeg at jeg var havnet på «rett hylle».

- I ettertid - var det rart å forske på en sykdom du selv har hatt?

- Jeg har egentlig ikke gjort det. Jeg holdt meg, pussig nok, langt unna den lymfesykdommen. Jeg tror det var helt bevisst. At jeg ville vite minst mulig.

Les også: - Kan få epidemi av magekreft

Gammelt fødearkiv ble nyttig

I forskningen til Vatten og temaet hans, bestående av et knippe doktorgradsstudenter, har ulike helseregistre vært en betydelig kilde. Alt fra Helseregisteret, Kreftregisteret til Dødsårsaksregisteret.

Et gammelt fødearkiv fikk også stor betydning for forskningen.

- Arkivet er fra en fødestue i Trondheim fra årene 1911-1980. Vi gikk inn i en støvete kjeller og fikk lov til å hente ut fødselsopplysninger. Disse ble brukt til å finne ut om ulik fødselsvekt og lengde kan være forbundet med framtidig sykdom. Vi la inn 40.000 av de nyfødte på data, og koblet til Kreftregistret og Dødsårsaksregistret.

Det ga resultater.

Vatten fant blant annet ut at barnets fødselslengde slår sterkere ut enn fødselsvekt når det gjelder risiko for brystkreft. Kvinner som er født lange har altså større risiko for å utvikle brystkreft.

- Det kan være ulike årsaker til at det er sammenheng mellom forhold i mors liv og framtidig sykdom. Det kan for eksempel være noe med kostholdet, eller det kan være hormonelle forhold i svangerskapet, og hormoner som regulerer vekst vet vi kan påvirke brystvevet. I puberteten skjer det en spesiell kombinasjon av rask vekst og samtidig kjønnsmodning, og denne kombinasjonen kan ha stor betydning for at brystkreft kan oppstå senere i livet.

Les også: - Ny test kan gi færre kreftdødsfall

Stolt prisvinner

Over 3000 kvinner rammes av brystkreft årlig. At det ble forskning på brystkreft var egentlig tilfeldig. Vatten kommer uansett til å fortsette å forske på kreftsykdommen til han blir pensjonist.

- Jeg har spredt meg på mange ulike felt og temaer, men nå har jeg startet et nytt prosjekt omkring brystkreft. Forskning på brystkreft er liksom min «baby».

- Hva følte du da du vant prisen?

- Jeg ble jo veldig stolt da. Det var uventet, fordi faget mitt har ikke hatt veldig høy prestisje. Vi sitter ikke og jobber med pasienter, eller sitter inne på et laboratorium. Jeg har følt at vi ikke er blitt tatt på alvor. Det var derfor veldig bra - også for faget - å få den anerkjennelsen.

- Og hva går premien til?

- Premien går fort unna, det skal jeg si deg. Forskning koster!

Publiser eller forkast!

Vatten er glad i å skrive, og har publisert flere artikler og publikasjoner i internasjonale tidsskrift.

- Du må ha en historie å fortelle, ellers blir det ikke bra. Det handler om å kommunisere, og gjøre stoffet forståelig.

- Det holder ikke med fine tabeller og figurer. Blir det ikke publisert har ikke prosjektet noen særlig verdi. Det finnes et regime i forskermiljøet, hvor det gjelder å komme seg så høyt som mulig. Det er som å delta i VM hele tiden! Eller i det minste et EM eller et nordisk mesterskap.

Selv om ikke «lille» Norge er størst innen kreftforskning har vi våre fordeler, forteller Vatten.

- Vi er et lite land, og vi er få som driver med dette. Men i epidemiologisk sammenheng er vi heldige. Vi har gode data og registre. Det er masse fordeler ved på ha et kreftregister og et dødsårsaksregister. Epidemiologisk forskning handler mye om tid - å følge befolkningen over tid - og observere hva som skjer.

Les mer om helse i ABC Nyheter.

Kong Olav Vs kreftforskningspris

* Den høyeste utmerkelsen Kreftforeningen gir

* Prisen er på 750 000 kroner i tillegg til trykket ”En sang om forvandling" av kunstneren Tone Dietrichson

* Kong Olav Vs kreftforskningsfond ble opprettet i 1992 til minne om Kong Olav V

* Fondet deler hvert år en pris til en kreftforsker som særskilt har utmerket seg gjennom sitt vitenskapelige engasjement

* Kreftforeningen delte i år ut prisen for 19. gang

Kilde: Kongehuset

Personvernpolicy