En svensk soldat vokter en flyktningeleir som ble drevet av ONUC i Katanga-provinsen i 1961. Foto: UN Photo.
- Gikk aldri med våpen synlig
Norsk FN-veteran sier de ble tatt godt imot i Kongo i 1962. Snart er det 50 år siden landet ble selvstendig 30. juni 1960.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Kongos historie
• Fristaten Kongo var fra 1885 den belgiske kong Leopold IIs private eiendom, ble annektert av Belgia i 1908 etter avsløringer om vanstyre og grusomheter.
• Uavhengigheten fra Belgia i 1960 ble etterfulgt av borgerkrig og nasjonal oppløsning. FN hadde 1960-64 en styrke i landet (ONUC) som var involvert i direkte kamphandlinger på regjeringens side. 1.173 nordmenn tjenestegjorde i denne styrken.
• Mobuto Sese Seko kuppet makten i 1965 og styrte med jernhånd. I 1971 endret han landets navn til Zaire.
• Landet ble destabilisert av flyktningstrømmen fra Rwanda etter krigen og folkemordet i 1994. En borgerkrig i 1997 førte til at Mobutu ble styrtet.
• Opprørslederen Laurent Kabila tok over som president og endret landets navn tilbake til Kongo. Han ble drept i januar 2001, og etterfulgt av sin sønn Joseph.
• Fra 1998 til 2003 var en rekke afrikanske stater involvert en ny borgerkrig i landet, og en rekke opprørsgrupper kjemper fortsatt om makt og mineraler øst i landet.
• Siden 1999 har FN igjen hatt styrker i Kongo. (©NTB)
– Det er bare trist at et så rikt og fint land fortsatt har det så urolig og rotete. Vi hadde jo håp om at landet skulle klare å få et velordnet styresett, som det faktisk hadde før det ble selvstendig fra Belgia, sier Arne L. Hanestad til NTB.
Han var bare 18 år gammel da han kom til Kongo som FN-befal i mai 1962. Han tjenestegjorde i ett år fram til 1. juni året etter.
– Men det var verdt det. Helt klart, sier han, selv om utviklingen ikke har gått i ønsket retning. – Vi ble veldig godt mottatt av befolkningen, legger han til.
Forbereder markering
Arne Lorang Hanestad, 69 år fra Kongsvinger, er en av Kongo-veteranene som er med på å planlegge vetranenes 50 års jubileum i Oslo i helgen. Arrangør er Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO. Foto: Morten Holm / Scanpix
Sammen med fire andre veteraner forberedte han fredag helgens markering av Norges innsats i FNs første fredsbevarende operasjon i Kongo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVeteranjubileet skjer i forkant av 50-årsmarkeringen av landets selvstendighet kommende onsdag, 30. juni.
De første norske soldatene reiste til Kongo i juli 1960 som deltakere i FNs Operation des Nations Unies au Congo (ONUC). Fram til styrken ble trukket tilbake i 1964 deltok 1.173 norske soldater fra Hæren og Luftforsvaret.
En gjennomgang foretatt av Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) viser at i overkant av 550 veteraner fortsatt er i live. 150 av dem har meldt seg på til helgens markering i Oslo, med treff allerede fredag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArne Hanestad, som fyller 69 år denne helgen, er bekymret og lei seg over utviklingen i det landet han ville hjelpe et tiår senere.
– Jeg var jo en ung mann langt hjemmefra, og i et land som var helt ulikt vårt i kalde nord. Det må være lov å si at vi nordmenn ble svært godt mottatt både av FN og av de innfødte, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men vi merket også den gang tydelig etniske spenninger mellom tutsier og tutuer, som bodde i samme nabolag.
- Gikk aldri med våpen synlig
Han var selv ikke involvert i stridshandlinger, og har ikke opplevd traumatiske senskader, men han utelukker ikke at andre kolleger kan ha hatt det vondt i ettertid.
– Personlig var jeg tilknyttet en administrativ avdeling og drev med transport, både i luften, på jernbane og på Kongoelven. Det gikk i transport av varer fra hovedstaden og innover i landet, turer som kunne ta fra en til to uker.
Nordmennene opplevde sjelden krigshandlinger.
– Det mest spennende vi opplevde lokalt var vel at militære avdelinger arresterte politifolk, som hadde gått litt for langt i å tyne befolkningen. Vi hørte skyting, men opplevde aldri rene krigshandlinger. Men på grunn av konfliktnivået unngikk vi å gå med synlige våpen, sier Hanestad.
Artikkelen fortsetter under annonsenSe flere bilder fra ONUC:
En etiopisk soldat sammen med en ny liten venn ved kompaniets leir i Kamina.
Svenske soldater på patrulje.
En soldat på vakt i Leopoldville.
60 år siden Korea
ONUC var den andre, større fredsbevarende operasjonen Norge deltok i. Den første var i Gaza fra 1956, men allerede i Korea deltok norske soldater i FN-tjeneste.
Artikkelen fortsetter under annonsenFredag 25. juni markerte Sør-Korea 60 årsdagen for utbruddet av Koreakrigen. I Oslo takket ambassadør Byung Koo Choi for norsk innsats under den brutale krigen.
623 nordmenn deltok i kampen mot kommunistregimet i Nord-Korea. De inngikk i et tungt feltsykehus kalt NORMASH.
– I dag er det rundt 50 av oss Korea-veteraner som fremdeles er i live, sier Nils Steen Egelien (77) til VG. Han hadde ingen problemer med å følge oppfordringen fra FNs første generalsekretær, nordmannen Trygve Lie, om å komme koreanerne til unnsetning. Men han er svært bekymret over den hatske stemningen som fortsatt hersker mellom de to statene på Korea-halvøya.
16 FN-land sendte tropper for å bistå Sør-Korea i krigen.
