ALBUM: Eminem: «Recovery» (Aftermath/Interscope/Shady/Universal)Slenger fortsatt med leppa

Eminem: «Recovery»

(ABC Nyheter): Eminem er seg selv lik på sitt syvende album «Recovery». Albumet som opprinnelig skulle kommet i fjor som en direkte oppfølger til fjorårets «Relapse».

Les også: Nytt album fra Eminem

Utleverende

I stedet for «Relapse 2» foreligger nå i stedet «Recovery». Som tittelen indikerer så har Eminem, angivelig, tatt noen runder med seg selv, og avslørte nylig at han har det bedre enn på lenge etter lengre tids pillemisbruk og med celeber støtte fra selveste Sir Elton John.

Les også: Var døden nær

Musikalsk viker likevel ikke «Recovery» nevneverdig fra forgjengeren. Eminem fortsetter å harsellere med sterk ordbruk og namedropper den ene og den andre, enten det er snakk om nære familiemedlemmer eller andre stjerner på pop- og filmhimmelen (hva galt har egentlig Michael J. Fox gjort i det siste?).

God drahjelp

Med seg på albumet har han denne gangen blant annet fått Pink, Kobe, Rihanna og hans argeste konkurrent om hiphop-tronen, Lil Wayne. Sistnevnte har Eminem selv innrømmet at han har vært sjalu på da Wayne nøt suksessen med sin forrige plate, men nå er tydeligvis den stridsøksen lagt på hylla, selv om låten de fremfører sammen heter «No Love».

En liten kuriositet når det gjelder denne låten er hvordan one-hit-wonder Haddaways 1993-slager «What Is Love?» er samplet inn i settingen. Nostalgisk moro med en ordentllig 90-talls ironi-vri der altså!

Eminem er med andre ord både utleverende og direkte også på dette albumet. Stemmen er umulig å ta feil av, og det tar ikke lang tid før Eminems umiskjennelige signatur setter sitt helt tydelige preg på det vi hører.

Les også: Mørkere Eminem

Høy standard

Låtene er, som vanlig, av et høyt Eminem-kaliber, dog uten at han gjør så fryktelig mye mer ut av det enn hva han har gjort før. Albumets desidert mest radiovennlige spor, og som garantert vil bli en hit, er duetten han gjør med Rihanna: «Love The Way You Live». Men det skal hun ha minst like mye av æren for.

Videre gjør også Kobe en god figur i samspill med Eminem på «Talkin’ With Myself», selv om denne ikke har et like innlysende hitpotensial i 2010 som den kanskje ville ha hatt for åtte-ti år tilbake i tid.

Eminems styrke er at uttrykket han har utviklet siden han startet opp på 90-tallet stort sett har holdt en høy standard, samtidig som han har vist seg i stand til å videreutvikle det til det bedre. Låtene er altså jevnt over svært gode, produksjonen er fiffig og hans mange samarbeidspartnere bidrar (som oftest) til å løfte Eminem selv et hakk eller to sammenlignet med låtene der han ikke har med seg gjester på vokal.

Vanskelig å fremheve

Til tross for at det ikke er mye å sette fingeren på når det kommer til kvaliteten på produksjonen, er det likevel vanskelig å finne en god grunn til å velge dette Eminem-albumet når det først er snakk om å sette seg ned for å lytte til musikk.

Sånn har det også vært med de fleste av rapperens tidligere utgivelser, og det er ingenting ved «Recover» som gjør at denne skiiller seg nevneverdig ut i så måte.

Konkludert: «Recovery» er enda et gjennomført album fra Eminem som holder en høy standard, men som likevel taper seg litt i konkurranse med alt annet som er i omløp om dagen. Sånn sett vil det neppe overraske noen om denne platen ikke blir stående som høydepunktet i karrieren til artisten som på verdensbasis har solgt aller flest plater siden millennieskiftet.

Les også: The Beatles tar innpå