Nye flåttarter funnet i Norge

NYE ARTER: Flått er en midd som kan overføre smitte til mennesker. Norsk forskning viser at nye flåttarter kommer til Norge med trekkfugler. (Foto: Colourbox.com)
NYE ARTER: Flått er en midd som kan overføre smitte til mennesker. Norsk forskning viser at nye flåttarter kommer til Norge med trekkfugler. (Foto: Colourbox.com)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trekkfugler bringer med seg nye flåttarter. Dersom klimaet endres, kan de også etablere seg her til lands, advarer lege Gunnar Hasle.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om flått

Flåtten er en midd, ikke et insekt.

Skogflåtten (Ixodus ricinus) kalles også skaubjønn, skaumann og skogbjørn i Norge.

Selv om den kan forkomme i hele Norge er den mest utbredt langs kysten, fra Østfold og helt opp til Helgeland.

Flåtten kan bære på bakterier, parasitter og virus - blant annet Borrelia, Babesia og TBE-virus.

Det er borreliabakterien som nå til størst grad smitter over til mennesker og gjør dem syke. Da kalles sykdommen Lyme borreliose.

Symptomene varierer men kan inkludere hudforandringer, leddplager og nevrologiske manifestasjoner.

70 prosent av dem som har blitt smittet kan ikke fortelle om flåttbitt.

I statistikken over smittetilfeller fra Folkehelseinstituttet er det kun de nokså alvorlige tilfellene som er registrert. I tillegg kommer de som får runde ringer rundt bittet og behandles med antibiotika hos fastlegen.

Risikoen for å bli smittet av borreliabakterien er størst på Sørlandet.

Landsgjennomsnittet i 2008 var 6,7 sykdomstilfeller per 100.000 innbyggere, mens det i Vest-Agder ble registrert 29 tilfeller per 100.000 innbyggere, og i Aust-Agder er tallet 16,3.

Kilder: Folkehelseinstituttet og Norsk Lyme Borreliose-Forening

Som del av sitt doktorgradarbeid har lege Gunnar Hasle publisert en artikkel om hvordan flått transporteres med trekkfugler, i tidsskriftet «Journal of Parasitology».

Hasle er ekspert på tropesykdommer og eier av Reiseklinikken i Oslo.

Mellom 2003 og 2005 undersøkte han og kolleger 9768 trekkfugler ved fire fugleobservatorier langs sørkysten av Norge, og to flåttarter som aldri før har vært funnet i Norge, ble påvist.

Hasle understreker at klimaet i Norge per i dag ikke tillater at disse artene etablerer seg i Norge, men at forskningen viser at flått kan reise lange strekninger.

Bærer med seg smitte

Den ene arten som ble funnet var en larve av slekten Dermacentor, som satt på en løvsanger som ble fanget på Akerøya på Hvaler. Flåtten er vert for Babesia canis, som gir feber og anemi hos hunder.

- Det må store klimaendringer for at den skal kunne etablere seg i Norge, men den finnes allerede i Nord-Tyskland, og vårt funn viser at det er fullt mulig for en ny flåttart å krysse Skagerak, sier Hasle til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne fant også flere eksemplarer av flåttarten Hyalomma rufipes:

– Denne er vert for Crim-Kongo hemorhagic fever, en farlig sykdom som er et økende problem i Tyrkia. Arten klarer seg imidlertid ikke langt nord for Middelhavet og klimaendringene må komme langt skal den klare etablere seg her, sier Hasle.

1 av 4 flått har borreliabakterien

Det er Lyme borreliose som er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge i dag. I fjor viste flåttforskning ved Universitetet i Agder viste at så mange som 25 prosent av flått i Norge bærer på borreliabakterien som kan gi denne sykdommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Antallet registrerte tilfeller av Lyme borreliose økte fra 255 tilfeller i 2004 til 347 tilfeller i 2008, mens man i fjor så en nedgang til 273 tilfeller. Det er kun de tilfellene som gir nokså alvorlig sykdom som registreres.

Førsteamanuensis Audun Slettan ved Universitetet i Agder mener folk har en tendens til å bli overforsiktige når det gjelder flått. Det viktigste er ifølge Slettan å se over kroppen etter at man har vært ute i naturen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ser du en flått tar du den bort. Da kan man nappe den ut som man vil. Man trenger ikke vri med sola eller mot sola, eller smøre den med smør eller fett. Det finnes mange kjerringråd, men man trenger bare å dra den rett ut – med neglene eller en pinsett eller hva som helst, har han uttalt til ABC Nyheter tidligere.

Og dersom noe av flåtten sitter igjen, er ikke det noe problem, forsikrer forskeren:

- Delene som sitter igjen vil falle ut av seg selv. Og eventuell smitte sitter i selve flåtten, som du har fjernet. Så lenge du oppdager og fjerner flåtten innen ett døgn er det lite risiko for å bli smittet, fordi det tar omtrent ett døgn før smitten overføres fra flåtten, ifølge Slettan.

Les også: - Flere flått med borreliabakterien

Tror TBE-viruset kommer

Lege Gunnar Hasle tror vi må forberede oss på at det mer ukjente TBE-viruset, som kan gi infeksjon i sentralnervesystemet, vil ble mer vanlig i fremtiden.

– Vi har sett en økning av TBE i Nord-Europa og klimabergningene tilsier at denne økningen vil fortsette. Ser man 20 år framover, viser modeller at TBE vil spre seg videre i Norge, sier Hasle.

Les mer om helse i ABC Nyheter.