Større klasseskiller blant skoleelever

Den rød-grønne regjeringen ville bidra til utjevning av sosiale forskjeller i skolen med Kunnskapsløftet. Utviklingen har så langt gått i motsatt retning. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
Den rød-grønne regjeringen ville bidra til utjevning av sosiale forskjeller i skolen med Kunnskapsløftet. Utviklingen har så langt gått i motsatt retning. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas karakternivå har blitt sterkere etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kunnskapsløftet

• Reformen startet i august 2006 og omfattet fra høsten 2007 elevene på 1. – 10. trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i videregående opplæring.

• Skoleåret 2008/2009 ble Kunnskapsløftet innført i alle trinn av grunnopplæringen.

• Dette er regjeringens mål for Kunnskapsløftet, og de viktigste endringene som følger av reformen:

• Grunnleggende ferdigheter styrkes

• Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn

• Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse

• Ny fag- og timefordeling

• Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring

• Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

(ABC Nyheter): Klasseskillene mellom sterke og svake elever i ungdomsskolen har blitt større siden 2007. Elever som har foreldre med lav utdanning, har fått dårligere karakterer, mens de som har foreldre med høy utdanning, har fått bedre resultater.

- Rapporten viser at det er viktig å få til en mer praktisk relevant ungdomsskole. Mange elever møter en akademisk læringssituasjon de ikke føler seg hjemme i, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til ABC Nyheter.

Rapporten hun viser til er utført av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Den tar for seg ulikheter i skoleprestasjoner mellom ungdomsskoleelever under reformen Kunnskapsløftet, som ble innført i 2006.

Skulle motvirke forskjeller

- Privatisering av fellesskolen var et blindspor. Det har vi forlatt. Det ville gitt økte forskjeller og mer sentralisering. Nå satses det på fellesskolen landet rundt. I valgkampen sa vi at bunnen er nådd for skole-Norge. Nå skal pila peke oppover, sa daværende finansminister Halvorsen i 2006, før innføringen av Kunnskapsløftet.

Regjeringen ser ikke ut til å ha lyktes så langt.

Fram til og med 2006 var forskjellene store, men stabile, før de økte fra 2007. Ulikhetene var altså til stede før Kunnskapsløftet, men reformen kan se ut til å ha forsterket dem.

- Ungdomsskolen har vært glemt mellom fokuset på barneskolen og videregående, men dette er avgjørende år, sier Halvorsen nå.

«Alvorlig»

Prestasjonsforskjellene øker gjennom ungdomstrinnet, og avgangskarakterene til 2009-kullet viser den sterkeste sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og elevenes karakterer gjennom hele 2000-tallet.

Forskeren og sosiolog Anders Bakken skriver i rapporten at det er grunn til å se alvorlig på utviklingen:

«Resultatene tyder på at vi er inne i trend med økende ulikhet i skolen og selv om endringene ikke har vært spesielt dramatiske, er det ut fra et utjevningssynspunkt alvorlig at den faktoren som har størst betydning for barnas muligheter i skolen har forsterket seg ytterligere de senere årene.»

Nytt arbeidslivsfag

Foreldrenes utdanning har størst betydning for barnas matematikkarakterer og dernest i andre teorifag, og minst betydning i praktisk-estetiske fag som kroppsøving, heimkunnskap, musikk og kunst og håndverk. Men også i de siste fagene skiller omtrent en karakter de høyt og lavt utdannede foreldrenes barn. Og det er nettopp i disse fagene karakterforskjellene har økt mest. En mulig årsak er at disse fagene har blitt mer teoritunge, og at kravene til lese- og skriveferdigheter har økt.

I tillegg har de praktiske valgfagene i ungdomsskolen forsvunnet til fordel for en satsning på fremmedspråk. Halvorsen medgir at det har blitt for teoretisk for mange.

Hun forteller at det nå drives forsøk med et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskoler i Norge, som flere skoler har kjempet om å være prøvekaniner for.

- Det viser at det er et sterkt ønske om å jobbe mer praktisk rettet i ungdomsskolen, sier Halvorsen.

En stortingsmelding om saken er under utarbeidelse, og vil bli lagt frem våren 2011.

Personvernpolicy