Norge bruker mer penger på spionasje

Sjef for Etterretningstjenesten generalløytnant Kjell Grandhagen forteller at norsk spionvirksomhet er økende.
Sjef for Etterretningstjenesten generalløytnant Kjell Grandhagen forteller at norsk spionvirksomhet er økende.

Norge spionerer stadig mer, og vi må tilbake til den kalde krigen for å finne like høy spionasjeaktivitet. Årsbudsjettet er nå på 930 millioner kroner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Generalløytnant Kjell Grandhagen forklarer at utviklingen de siste årene har vært preget av stadig større bredde i Etterretningstjenestens oppgaver. Som sjef for Etterretningstjenesten har han ansvar for all norsk sivil og militær etterretning i utlandet.

Det er Norges økende internasjonale engasjement som har bidratt til økt omfang av norsk etterretning i utlandet, skriver Aftenposten.

Det er ikke offentlig kjent hvor mange oppdrag E-tjenesten utfører, men tidligere i år ble det kjent at tjenesten har 829 stillinger.

Norske spioner er i dag aktive overfor Afghanistan, Tsjad, Somalia, Sudan, Kosovo, Egypt, Bosnia, Kongo og i Midtøsten, det vil si stater og områder der norske soldater og offiserer befinner seg.

Det viktigste etterretningsarbeidet skjer imidlertid fortsatt i nordområdene, der oppgaven er å finne ut hva russerne foretar seg.

– Regjeringens satsing på nordområdene, transnasjonale trusler som terror og spredning av masseødeleggelsesvåpen, samt Norges militære utenlandsengasjement, gjør at E-tjenestens virksomhet er jevnt økende, sier Grandhagen. (©NTB)

Personvernpolicy