Blodig valgdag i Colombia

Presidentkandidat Juan Manuel Santos fra partiet «U» smiler på et valgmøte i hovedstaden Bogotá i trygg forvissning om at han kommer til å vinne søndagens preisdentvalg. Foto: REUTERS / Jaime Saldarriagab (Scanpix)
Presidentkandidat Juan Manuel Santos fra partiet «U» smiler på et valgmøte i hovedstaden Bogotá i trygg forvissning om at han kommer til å vinne søndagens preisdentvalg. Foto: REUTERS / Jaime Saldarriagab (Scanpix)

Valgdagen i Colombia ble preget av vold. Minst sju politifolk og seks FARC-medlemmer ble drept i to ulike hendelser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Åtte politiansatte er savnet etter et bilbombeangrep nordøst i landet, opplyser delstatsmyndighetene i Norte de Santander. Tidligere på dagen opplyste hæren at seks FARC-medlemmer ble drept i kamper i Meta-provinsen, øst for hovedstaden Bogotá søndag.

Det er foreløpig uklart om hendelsene har sammenheng med andre runde i presidentvalget i Colombia, som fant sted søndag.

Valget er ikke lenger spennende. Juan Manuel Santos blir sannsynligvis landets neste president takket være forgjengerens popularitet.

Fikk ikke bli sittende

Santos er Alvaro Uribes partifelle og utpekte kandidat. Uribe går av med en oppslutning på 70 prosent og ville gjerne fortsette en periode til. Men landets grunnlovsdomstol forbød ham å sitte lenger enn de to periodene han har styrt det voldsherjede landet.

Uribes solide oppslutning skyldes hans harde linje for å få bukt med volden i landet. Santos flyter på at han lover å fortsette ekspresidentens linje.

Det så en stund ut til at opposisjonskandidaten Antanas Mockus ville kunne gi Santos reell konkurranse, men da det kom til stykket, gikk colombianerne likevel for det trygge. Meningsmålingene gir høyrekandidaten Santos 65 prosent av stemmene. I første valgomgang fikk Santos 46,6 prosent mot Mockus’ 21,5.

Mockus er avhengig av å få hjemmesitterne på banen.

– Men når han ikke greide det i første valgomgang, er det lite sannsynlig at han vil greide det i andre, sier statsviter Alfredo Rangel ved Nasjonaluniversitetet i Colombia.

Gerilja og kokain

Selv om også Mockus vil fortsette den militære kampen mot geriljaen, er det Santos som framstår som en garantist for at Uribes linje fortsetter. Som Uribes forsvarsminister regnes han som arkitekten bak kampen mot geriljaen.

Befrielsen i uka før valget av fire høytstående offiserer som har vært FARCs fanger i så mye som tolv år, gjør ham bare enda mer populær.

Men konflikter står i kø for den som vinner. Det mest akutte problemet er fortsatt geriljaen og narkotikatrafikken, som i noen grad er to sider av samme sak.

Selv om de to geriljaene FARC og ELN er slått tilbake, er begge fortsatt aktive. Det er stadig sammenstøt, det er stadig geriljaangrep, og FARC holder fortsatt mange bortførte fanger i sine leirer i jungelen.

Høy pris

Selv om Uribes kamp mot geriljaen har gitt resultater, har kampen hatt en høy sosial og politisk pris. Menneskerettighetsgrupper som Human Rights Watch og Amnesty International viser til omfattende brudd på menneskerettighetene.

Kampen har også tatt oppmerksomheten bort fra de alvorlige fattigdomsproblemene, særlig på landsbygda, og ikke minst blant de 4 millionene mennesker som er drevet på flukt på grunn av konflikten.

Tall fra landets eget statistikkontor viser at rundt 20 millioner colombianere, det vil si 45 prosent av befolkningen, lever i fattigdom i et Colombia som har et mer mangfoldig og rikt ressursgrunnlag enn de fleste latinamerikanske land.

Skandaler

Arven etter Uribe inkluderer også en rekke skandaler som har avdekket omfattende korrupsjon og brudd på borgerrettighetene.

Opptil 80 medlemmer av nasjonalforsamlingen fra Uribes koalisjon er anklaget for å ha hatt bånd til de høyreekstreme dødsskvadronene. I fjor ble det avdekket at etterretningsvesenet DAS har drevet omfattende telefonavlytting av opposisjonspolitikere, journalister og utenlandske ambassader.

Med høyreorienterte Santos som president ligger det heller ikke an til noen opptining av det kjølige forholdet til nabolandene Venezuela og Ecuador eller andre land i Latin-Amerika som styres av venstreorienterte presidenter. (©NTB)

Personvernpolicy