Pressefrihet på islandsk

Det er mange på Island som har anklaget tidligere sentralbanksjef Davíð Oddsson for å ha kjørt landet i grøfta før finanskrisen. Senere fikk han jobb som sjefsredaktør i en av Islands største aviser. Foto: Heiko Junge (Scanpix)
Det er mange på Island som har anklaget tidligere sentralbanksjef Davíð Oddsson for å ha kjørt landet i grøfta før finanskrisen. Senere fikk han jobb som sjefsredaktør i en av Islands største aviser. Foto: Heiko Junge (Scanpix)

Ville ting vært annerledes om forholdet mellom presse, finans og makthavere ikke var så incestuøst?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Island jobber i disse dager for å bli et paradis for pressefrihet. Det er paradoksalt av flere grunner. Ikke minst skal det godt gjøres å ansette en av de mange føler kjørte landet i grøfta som sjefsredaktør for Islands svar på Aftenposten.

Når sentralbanksjefen blir redaktør

For i hvilket annet land kan en tidligere statsminister og sentralbanksjef bli sjef for en av landets største aviser? Senest i april i år gikk nyhetsredaktøren i Morgunblaðið av på dagen i protest mot hvordan avisen håndterte det som kom fram i den offisielle rapporten om bankkrisen. Hun reagerte blant annet på at avisen ikke ønsket å gå nærmere inn på rollen landets makthavere og embetsmenn spilte i krisen.

Nettopp det at avisen ikke ville dekke funnene i nevnte rapport på en troverdig måte var en av de største bekymringene da Davíð Oddsson, som ble tvunget ut av stillingen sin som sentralbanksjef etter regjeringsskiftet i 2009, ble ansatt som redaktør i Morgunblaðið.

Salig samrøre mellom makthavere og medier

Denne sammenblandingen mellom makthavere og medier har forøvrig vært regelen snarere enn unntaket på Island.

Fram til hans fall i kjølvannet av kredittkrisen i 2008 ble Morgunblaðið kontrollert av Björgólfur Guðmundsson , som også var styreformann for Landsbanki – banken bak den såkalte IceSave skandalen. Avisens største konkurrent, Fréttablaðið, var, som en rekke andre islandske medier, kontrollert av investeringsselskapet Baugur.

Sistnevnte kontrollerte store deler av næringslivet på Island og nevnes også gjerne når folk skal forklare hvorfor det gikk som det gikk på sagaøya. Disse skillelinjene har dessuten et politisk element: Morgunblaðið har tradisjonelt vært knyttet til Uavhengighetspartiet, som styrte Island fremt til Januar 2009, mens de Baugur-eide mediene har stått nærmere det Sosialdemokratiske partiet.

Pressens fallitt

«Derfor er det null tillit til mediene her, og det blir bare verre og verre», sa Andri Sigurðsson, blogger, webdesigner og en av ildsjelene bak borgerjournalistikksatsningen Midjan.is, da jeg snakket med ham på tampen av 2009 om Oddsons nye jobb i Morgunblaðið og eierforholdene i islandsk presse.

Dette er en av grunnene til at det høres så paradoksalt ut for meg når Island i den senere tid har blitt omtalt som et mulig nytt presseparadis i internasjonale medier. Sist tirsdag vedtok Alltinget et forslag fra Icelandic Modern Media Initiative (MMI) som pålegger politikerne å jobbe for lover som skal gjøre Island til verdens sterkeste beskytter av informasjons- og ytringsfrihet.

Men dette initiativet, som blant annet er drevet frem av Wikileaks' Julian Assange, er rettet vel så mye mot å skape et trygt tilfluktssted for internasjonale medier på Island.

Verdenssamfunnets gunst

Forslaget «endrer hvordan verden ser oss», sa Birgitta Jonsdottir, et av forslagets støttespillere da det ble vedtatt tirsdag. Hun vektla at det å styrke ytringsfrihetslovene bidrar til å styrke troverdigheten til Island etter at landet den senere tid for det mest har blitt omtalt i forbindelse med finanskrise og tvilsomme økonomiske avtaler.

Men om MMI-prosessen skal lykkes, bør islandske lovgivere kanskje se vel så mye på hvordan beskytte islandske medier fra egne eiere hvis det ikke er utelukkende alternative informasjonsleverandører og utenlandske medier man ønsker å skape bedre vilkår for.

Alternative medier har virkelig blomstret opp på Island i kjølvannet av kredittkrisen. Under krisen tydde stadig flere islendinger til blogger og sosiale nettverk som Facebook for å utveksle meninger, informasjon og organisere demonstrasjoner. Dessuten mistet Morgumblaðið mange abonnenter og bloggere etter at Oddson ble redaktør.

«Mange populære bloggere har flyttet fra Morgunblaðið på nett, Mbl.is, til Eyan.is etter at Oddson ble redaktør, inkludert populære bloggere som Lárahanna. Mange hoster også blogger på uavhengige plattformer og servere», fortalte Sigurðsson.

Globaliseringens skyggeside

Internasjonal rettspraksis, eller rettere sagt mangelen på enigheten rundt en slik, er en annen utfordring for initiativet.

– I henhold til lovgivningen er et utsagn injurierende der det blir lest. Det betyr at når du publiserer noe på nettet, publiserer du det for hele verden. Dette er det globale internettets skyggeside som ingen liker å snakke om, sa den britiske advokaten David Carr da jeg intervjuet ham om problemene rundt injurieturisme i begynnelsen av 2008.

Disse problemene har på ingen måte blitt borte siden den gang: Vi har sett stadige nye eksempler på aktører, som under dekke av at noen har lest en artikkel eller bok i England, har tatt ut injuriesøksmål der, og ikke der nevnte tekst ble produsert, fordi engelsk injurielovgivning er mer gunstig for saksøkeren enn tilsvarende lovgiving i mange andre land.

Flere amerikanske delstater har vedtatt lover som skal beskytte innbyggerne mot slik injurieturisme, men disse lovene gjelder ikke utenfor egen jurisdiksjon. Det vil si at en bedrift eller privatperson som får en injuriedom mot seg i England vil risikere å bli arrestert ved opphold i England eller få eiendeler i landet beslaglagt på bakgrunn av injuriegjeld.

Islands gjeld

Et annet moment mediebedrifter som eventuelt skulle ønske å etablere seg på Island vil måtte vurdere, er skattesituasjonen på sagaøya etter finanskrisen. Noen må betale regningen for finanskalaset og den svimlende gjelden Island har pådratt seg på grunn av det, og de noen er Islands innbyggere og næringsliv.

Spesielt selvstendig næringsdrivende har sett skattenivået nå ukomfortable høyder, og skatteforholdene i landet gjør det ikke det til mest attraktive landet å etablere ny næringsvirksomhet. Skulle mediebedrifter flytte virksomhet sin dit for å dra nytte av bedre lover vil de også måtte være med å betale Islands gjeld.

Når alt det er sagt er det å skape et paradis for informasjons- og ytringsfrihet høyverdige ambisjoner å ha. Jeg ønsker selvsagt ikke at Island skal mislykkes, men to forhold gjør at det i skrivende stund ser mer ut som en PR-øvelse enn noe som kan bli et reelt presseparadis. Det ene er islandsk presses eierforhold og nære bånd til politiske og finansielle interesser, det andre, injurieretten, er en global utfordring vi alle må forholde oss til.

Personvernpolicy