Tilbake for fullt

- Den viktigste grunnen til at jeg er optimist på musikkens vegne, er at det fortsatt betyr noe å være bra, forteller Neil Finn (nummer to fra venstre) til ABC Nyheter.
- Den viktigste grunnen til at jeg er optimist på musikkens vegne, er at det fortsatt betyr noe å være bra, forteller Neil Finn (nummer to fra venstre) til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter har møtt de gamle heltene i Crowded House.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fullt hus. Fullt hus.

(ABC Nyheter): - Det handler om å holde hodet samlet, om å bevare hjernen intakt, smiler Neil Finn (52), på spørsmål fra ABC Nyheter om hva som skal til for å overleve i en musikkbransje som befinner seg i full spinn.

Les også: Tar tilbake poptronen

Vi møter Finn og bassist Nick Seymour bak scenen på Sentrum Scene, på ettermiddagen før de skal spille for sitt svært trofaste, norske publikum.

- Jeg er optimist, selv om gullalderen for copyright synes å være forbi. Det åpner seg så mange nye muligheter til å kommunisere med publikum på, til å nå frem til folk, selv om platesalget faller.

Betydelig internasjonalt publikum

Helt fra da han var med i art-popbandet Split Enz, sammen med den eldre broren sin, Tim Finn, i overgangen 70-80-tall, har Neil Finn utvist en egen evne til å overleve mot alle musikalske odds.

Musikken som han har laget i 25 år med Crowded House, på egne plater og i samarbeid med mange andre, har alltid lykkes med å forene klassiske popelementer og noe særegent ekstra, det som sørger for at Crowded House er et av Australias største band og også har holdt ved like et betydelig internasjonalt publikum. På tross av et opphold på over ti år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter litt fundering går Finn og Seymour med på at en riktig betegnelse på musikken de lager kan være noe så enkelt som «Uvanlig popmusikk».

- Den viktigste grunnen til at jeg er optimist på musikkens vegne, er at det fortsatt betyr noe å være bra. Både til å lage sanger og til å fremføre dem live, som et band. Hver natt på bussen spiller vi av opptak fra kveldens konsert, selvfølgelig fordi vi liker å høre oss selv spille, hehe, men aller mest for å lære av det vi gjør, for å bli bedre og bedre på scenen. Det er motiverende i seg å prøve å gi publikum en stadig finere opplevelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt tyder på at Neil Finn og Nick Seymour har funnet roen, funnet sin metode som turnerende musikere.

- Det handler om balanse, sørge for å «make up for it» om du gjør noe som kanskje ikke er så bra for deg, ler Seymour, som avslører at han hadde smakt på en god whiskey, etter den forrige konserten, i bussen på veien mot Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da gjelder det å finne på noe som oppretter likevekten dagen derpå. Hadde vi vært unge upstarts i dette gamet, hadde vi helt sikkert forsynt oss av alt det som denne omreisende virksomheten byr på. Hele registret, dop, damer. Nå har det seg slik at vi har familie hjemme alle sammen. Jeg har nettopp blitt far for første gang, har ei datter på atten måneder! Neil har til og med med seg sykkelen sin på turnébussen!

Store barn

Neils barn er eldre, Liam Finn er 26 og har allerede en egen karriere under utvikling. Han bidrar også på Crowded House nye album, «Intriguer», bandets sjette, som kom ut denne uka. Yngstemann, Elroy Finn, 20, er også musiker.

Det er tre år siden bandet slapp sitt siste album, «Time on Earth», den gang det første på fjorten år. «Time on Earth» startet egentlig som et Neil Finn soloalbum, men utviklet seg til et bandalbum i innspurten av innspillingen. Dette nye albumet er altså den første platen på sytten år som hele veien har vært planlagt som et album fra et fast, operativt Crowded House.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av de utløsende faktorene for å gjenopprette Crowded House som en klassisk popkvartett igjen, var tragedien som inntraff i 2005, da bandets originale trommeslager, Paul Hester, tok livet av seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg vet ikke om dere har «wakes» i forbindelse med begravelser her i Norge, men da Paul ble begravet samlet hele musikkmiljøet i Melbourne seg, alt fra unge band til etablerte stjerner, alle spilte med alle og drakk sammen og hadde en fantastisk dag, på tross av det triste som brakte oss sammen, minnes Seymour.

I dag er Crowded House bestående av musikere som er bosatt i alle verdenshjørner. Neil Finn flyttet for femten år siden tilbake til sitt fødeland, New Zealand, Seymour holder til i London. Multiintrumentalisten Mark Hart (også vært med i Supertramp) og trommeslageren Matt Sherrod (spilt med Beck), som begge er amerikanere, bor i Los Angeles.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det innebærer litt mer reisning en hva som er vanlig for band, slår Seymour fast, men vi får det jo til å fungere.

«Intriguer» er spilt inn i Roundhead Studios i Auckland, New Zealand, et stort, profesjonelt studio eiet av Neil Finn. Produsenter er Finn og amerikaneren Jim Scott (Wilco, Tom Petty, Radiohead).

Roundhead Studios er etablert som et internasjonalt studio med godt rykte. Wilco spilte inn sitt album «Wilco» der.

På to av de fineste sangene på «Intriguer» får bandet vokalhjelp av Neils kone, Sharon Finn. Sharon driver sitt eget chandelier-veksted i Aukland, noen av hennes kreasjoner har til og med vært med som scenelys/ dekor på Crowded House-turnéer.

Crowded House-magien, den som har gjort evergreens av sanger som «Don’t Dream It’s Over» og «Weather With You», er rikelig til stede på «Intriguer». Vi holder en knapp på sangen ”Amsterdam” som den som entrer lista over Crowded House´ største crowdpleasere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer enn The Beatles

Det er rimelig opplest og vedtatt at The Beatles er Crowded House fremste inspirasjonskilde. Der vil Neil Finn gjerne ha et ord med i laget.

- Vi har selvfølgelig ingenting i mot det, vi elsker The Beatles. De var jo definitivt et «uvanlig popband». Men det er andre artister som nok har hatt mer innflytelse på meg. Jeg tror at den musikken som treffer deg, appellerer mest til deg, når du er mellom fjorten og atten er den viktigste, den som former deg mest. I mitt tilfelle snakker vi årene 1972 til 1976 og artistene David Bowie, Neil Young og Cat Stevens. Pluss Led Zeppelin, som de færreste gjetter på, når de hører Crowded House.