Bekrefter gigafond

Bekrefter gigafond
Bekrefter gigafond
Artikkelen fortsetter under annonsen

BP går med på kravet fra president Barack Obama om å opprette et fond på 20 milliarder dollar for erstatningsutbetalinger etter oljelekkasjen i Mexicogolfen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om BP og oljeutslippet i Mexicogolfen

* 20. april ble en av BPs oljerigger i Mexicogolfen rammet av en eksplosjon. Elleve arbeidere mistet livet da riggen eksploderte og deretter sank.

* Eksperter anslår at 40.000 fat olje strømmet ut hver dag i perioden fram til 3. juni, da BP lyktes med å begrense utslippet. Den amerikanske kystvakten opplyste fredag at det nå samles opp 28.000 fat olje per dag, og at BP har lagt fram en plan for å øke kapasiteten til nærmere 50.000 fat innen juli.

* BP arbeider også med en permanent løsning som går ut på at det bores to avlastningsbrønner for å plugge den lekke brønnen så oljen ikke kommer opp. Brønnene skal være klare i august.

* Oljeutslippet har spredd seg 110 kilometer langs kysten av Louisiana, Mississippi, Alabama og Florida og truer miljøet og økonomien i de fire delstatene.

* 14. juni opplyste BP at ulykken så langt har kostet selskapet 1,6 milliarder dollar, som tilsvarer cirka 10 milliarder norske kroner.

* Den samlede verdien av BPs aksjer har blitt halvert siden oljeutslippet begynte. Selskapet kommer ikke til å utbetale utbytte til sine aksjonærer dette kvartalet.

* Onsdag møter USAs president Barack Obama BPs styreleder Carl-Henric Svanberg.

Etter et møte mellom BP-ledelsen og president Obama i Det hvite hus onsdag ble det også klart at selskapet ikke vil betale utbytte til sine aksjonærer de neste fire kvartalene.

– BPs ansvar for oljesølet er betydelig. Jeg er absolutt sikker på at BP vil hanskes med forpliktelsene sine overfor kysten av Mexicogolfen og det amerikanske folket, sa Obama rett etter møtet med BP-ledelsen.

I sin tale vektla han også, nok en gang, at oljen må stoppes, koste hva det koste vil.

I tillegg sa Obama at de som er berørt av krisen, må få kompensasjon.

BP skal sette av 100 millioner dollar til oljearbeiderne som ikke får jobbet på grunn av katastrofen. Dette kommer i tillegg til det andre erstatningsfondet som ble opprettet, på 20 milliarder dollar.

– Unnskyld

Selskapet har fått flere år på seg til å opprette fondet, som tilsvarer om lag 127 milliarder kroner. En del av pengene skal gå til folk som er arbeidsledige som følge av oljelekkasjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I dag har vi blitt enige med presidenten om en ramme som forsikrer det amerikanske folket om at vi mener det vi sier, sa BPs styreleder Carl-Henric Svanberg på plenen utenfor Det hvite hus. Han ba også om unnskyldning for det gigantiske oljeutslippet.

Erstatningsfondet BP skal finansiere, skal styres av Kenneth Feinberg, som også administrerte erstatningsfondet som ble opprettet for de etterlatte etter terrorangrepene 11. september 2001.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En kilde i Obama-administrasjonen sier imidlertid at beløpet ikke på langt nær er stort nok til å dekke utgiftene som har fulgt og vil følge etter oljekatastrofen.

USAs president Barack Obama (nummer to f.h.) og visepresident Joe Biden (nr. tre f. h), adm.dir. i BP Tony Hayward (t.v.) og selskapets styreleder, svenske Carl-Henric Svanberg (nr. to f.v.) i møtet onsdag. Foto: REUTERS/SCANPIXUSAs president Barack Obama (nummer to f.h.) og visepresident Joe Biden (nr. tre f. h), adm.dir. i BP Tony Hayward (t.v.) og selskapets styreleder, svenske Carl-Henric Svanberg (nr. to f.v.) i møtet onsdag. Foto: REUTERS/SCANPIX

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer olje

Amerikanske myndigheter har oppjusterer anslaget for hvor mye olje som lekker ut i Mexicogolfen til mellom 35.000 og 60.000 fat per dag. De nye tallene tyder på at opptil 515 millioner liter olje kan ha lekket ut i løpet av de åtte ukene som er gått siden utslippet begynte.

Det tvinger på nytt fram diskusjon om alternative energikilder. Neste uke skal Obama møte flere framtredende senatorer fra både Republikanerne og Demokratene for å diskutere nye energilover. Denne prosessen står for tiden i stampe i Senatet.

Et annet hett spørsmål amerikanerne nå stiller seg, er hvem som skal betale for inntektssvikten for alle ansatte og selskaper som rammes av utsettelsen av dyphavsboringen i Mexicogolfen.

Statlig beredskap

Oljeselskapene vil gjøre minst mulig når det gjelder beredskap og sikkerhet. De trenger derfor en sterk statsmakt som holder dem i ørene, mener professor Øystein Noreng, og slår fast at også statene må ta mer ansvar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Statene må ha en langt sterkere beredskap enn de har i dag når det gjelder katastrofer, enten det dreier seg om oljesøl eller naturkatastrofer. Det viser både Katrina-orkanen i New Orleans i USA i 2005 og Full City-havariet utenfor norskekysten i juli i fjor, sier Noreng ved Handelshøyskolen BI.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– BP har vært uheldig, og det er dumt bare å peke ut BP som syndebukken. Dette er et uhell som kan skje for alle oljeselskaper. Det er derfor viktig at både selskapene og myndighetene tar innover seg hvor risikofylt det er å bore etter olje på så store dyp, sier han til NTB.

Oljeindustrien tenker kortsiktig og har ofte ikke sansen for å vurdere risikobildet, mener Noreng. Det bør derfor komme regelendringer når det gjelder både boretillatelser på dypt vann og når det gjelder teknisk og organisatorisk beredskap i tilfelle uhellet skulle være ute, forklarer BI-professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dårlig rulleblad

Han minner om at oljeselskapene har et dårlig rulleblad når det gjelder å rydde opp etter uhell.

– Fortsatt har ikke Exxon ryddet opp etter seg etter Exxon Valdes-ulykken i Alaska i 1989. Kravene til BP kommer trolig til å ta år med mange rettssaker, tror Noreng.

Han understreker at oljeindustrien burde innse at det vil være billigere for dem å foreta en grundigere risikovurdering og sette inn preventive tiltak som for eksempel sikkerhetsventiler.

Sterkt press

Obama forsøkte i en tale til nasjonen onsdag å vise at han tar katastrofen på alvor.

– Obama har ryggen mot veggen og gjør det han kan for å komme seg ut av krisen, som hindrer ham i å gjøre noe annet, mener USA-ekspert, professor Ole O. Moen.

Samtidig som Obama får pepper av sine miljøbevisste tilhengere på venstresiden for ikke å være konkret i nye miljøkrav, blir han kritisert i harde ordelag av republikanerne, som mener han politiserer katastrofen.

Moen mener Obamas skarpe kritikk av BP føyer seg inn i presidentens angrep på grådighet som blant annet kom til uttrykk under finanskrisen.

– Det at presidenten går løs på BP, er ufarlig for ham. Det er mange som er enig med ham i at selskapet handler rått og i strid med folks interesser, sier Moen til NTB.

(©NTB)