- Skjøt mann som krøp i gatene

En britisk soldat i basketak med demonstrant på det som ble kjent som Bloody Sunday i 1972. Foto: Scanpix
En britisk soldat i basketak med demonstrant på det som ble kjent som Bloody Sunday i 1972. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten advarsler skjøt britiske soldater sivile som ikke utgjorde trussel, konkluderer Bloody Sunday-rapporten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): De etterlatte har ventet i flere tiår på en rapport som slår fast at de sivile ble utsatt for en forbrytelse, og ikke hadde gjort noe galt. Tirsdag kom rapporten som ble bestilt av Tony Blair i 1998.

Det har lenge vært kjent at 14 mennesker ble drept den 30. januar 1972, etter at 10.000 deltok i en symbolsk marsj i byen Derry i Nord-Irland.

Marsjen var fredelig, og har lenge vært hevdet at ingen av de personene som ble drept utgjorde noen trussel for de britiske soldatene som løsnet skudd.

- Unnskyld

Nå gir den såkalte Saville-rapporten all skyld til det britiske militæret, og soldatene som deltok i aksjonen.

Rapporten har dominert britiske medier tirsdag, og Storbritannias ferske statsminister David Cameron var raskt ute og ba om unnskyldning på vegne av regjeringen.

Les også : Urettferdig og uforsvarlig

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til grunn for den 5000 sider lange rapporten ligger intervjuer med 930 vitner og 110 video-opptak.

Rapporten slår fast at ingen andre skudd ble avfyrt den skjebnesvangre dagen, bortsett fra kulene som kom fra soldatene geværer. Soldatene som skjøt ble heller ikke utsatt for trusler fra de drepte.

- Ingen trussel

Ofrene blir navngitt, mens soldatene blir annonymisert.

I rapporten heter det at blant annet at ”enten Menig L eller Menig M skjøt og dødelig såret Kevin McElhinney mens ha krøp bort fra soldatene”.

I forklaringene har soldatene hevdet at de skjøt McElhinney fordi de trodde han var på vei til å søke skjul og at han derfra ville skyte mot dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men rapportens konklusjon i dette tilfelle er knallhard.

- Mulig de ikke brydde seg

- Disse skuddene ble ikke skutt i frykt eller panikk. Vi er av den oppfatning av soldatene involvert trolig kunne utgjøre en risiko når de hadde nådd skjulested, men det er mulig at Menig L ikke brydde seg noe om de utgjøre en slik risiko eller ikke, heter det i rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les hele rapporten her (ekstern lenke).

En annen del av rapporten omhandler drapet på Alexander Nash. Han ble drept mens han så til sønnen William som da var enten død eller døende.

- Vi er sikker på at soldaten som skjøt ikke kunne ha trodd at han hadde, eller kunne ha, identifisert en person som utgjorde en trussel mot død eller alvorlig skade, heter det i rapporten.

Ingen advarsler

En viktig del av Savilles undersøkelser har vært å finne ut hvilke ordre soldatene adlød, og hvilke fullmakter de mente de hadde.

Hver soldat i Nord-Irland bar med seg et såkalt gult kort, med instruksjoner om når en soldat kunne åpne ild. I instruksjonen gikk det fram at soldatene kun hadde lov til å skyte etter å ha gitt klare advarseler.

Ingen advarsler ble gitt før demonstrantene ble drept.

Rapporten kan føre til straffesaker mot de involverte soldatene og offiserene som ga ordre til aksjonen. Den britiske regjeringen har flere ganger tirsdag understreket at det er opp til rettsystemet å avgjøre påtale.