- Urettferdig og uforsvarlig

Storbritannias statsminister David Cameron ba tirsdag om unnskyldning for drapene på «Bloody Sunday», en av de mørkeste kapitlene i Nord-Irlands historie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidslinje

1920: Irland blir delt etter en avtale mellom London og Dublin. De seks nordlige fylkene forblir under britisk styre.

1968: Protestene mot diskriminering av katolikkene i Nord-Irland starter.

1969: Storbritannia sender tropper til gatene i Nord-Irland for å holde orden.

1972: Totalt 14 mennesker blir skutt og drept på det som blir

Bloody Sunday, da britiske tropper åpner ild mot en protestmarsj 30. januar. Drapene øker spenningen og fører til suspensjonen av regjeringen i mars. Nå styres landet direkte fra London. I april kom den første granskingen som renvasket soldatene, som sa de hadde sterke mistanker til at noen demonstranter hadde skutt mot soldatene og at de hadde med seg bomber.

1973-74: Storbritannia prøver å gå bort fra direktestyre og over til en maktdelingsavtale mellom Nord-Irlands fraksjoner. Avtalen, the Sunningdale Agreement, mislykkes.

Tidlig til midten av 1990-tallet: De første skrittene mot en fredsavtale mellom partene starter. Årene med bombing og skyteepisoder har ført til over 3.000 døde i Nord-Irland og Storbritannia til sammen.

1997: IRA og den katolske hovedmotstanderen erklærer våpenhvile. Den politiske vingen, Sinn Fein, blir med i fredsforhandlingene. De roser den nye statsministeren, Tony Blair, sine forsøk på å inkludere alle partene i konflikten.

1998, januar: Blair ber Lord Mark Saville om å lede en ny gransking av Bloody Sunday.

1998, april: På Langfredag signerers fredsavtalen. Den får 71 prosent støtte i en folkeavstemming i mai.

1998, juni: Det første valget til det nye styrende organet som skal ta over for direktestyret fra London blir avholdt.

2002: Storbritannia suspenderer Nord-Irlands nye regjering og gjeninnfører direktestyre etter påstander om IRA-spioner.

2006: Sankt Adrew-avtalen setter ned en tidslinje med mål om gjeninnføre selvstyre.

2007: Man blir på nytt enige om en maktdelingsavtale. De to hovedfiendene Ian Paisley fra Democratic Unionist-partiet og Martin McGuinness fra Sinn Fein skal nå styre sammen.

2008: Paisley, 82, går av og blir erstattet av Peter Robinson.

2009: To britiske soldater og en politimann blir skutt og drept i løpet av få dager og fører til en oppblomstring av frykten for ytterligere uro. Les mer:

Frykter retur til «gamle dager» i Nord-Irland

2010, februar: De to partiene blir enige om en avtale som politiet og domstolene. Dette var de siste områdene som ikke var avklart i forhandlingene. Les mer:

Nordirsk selvstyre kan være reddet

2010, juni: den 5,000-sides Saville-rapporten om

Bloody Sunday blir offentliggjort. Det er den lengste og dyreste granskingen i britisk historie. Les mer: I dag kommer sannheten om «Bloody Sunday»

Han kalte drapene «urettferdige og uforsvarlige». Da en etterlengtet rapport om drapene på 14 sivile gjennomført av britiske styrker 30. januar 1972 ble offentliggjort sa Cameron at ingen av ofrene var væpnet og at soldatene ikke hadde gitt noe forvarsel før de åpnet ild.


- Det er ingen tvil om at hendelsene Bloody Sunday var både urettferdige og uforsvarlige. Det var feil, sa han til det britiske parlamentet, og la til:

- På vegne av regjeringen beklager jeg dypt.

Les også: I dag kommer sannheten

Offentliggjøringen av rapporten ble møtt med hurrarop i Londonderry, Nord-Irlands nest største by, der slektninger av dem som mistet livet stod sammen med flere tusen andre og ventet på å få se innholdet i den 5000 sider lange rapporten.

Drapene skjedde da britiske soldater åpnet ild mot en borgerrettsdemonstrasjon i Londonderry. Hendelsen er en av de mest kontroversielle i Nord-Irlands historie, og det har vært frykt for at rapporten kunne åpne gamle sår.

Mer enn 3500 mennesker mistet livet i løpet av «The Troubles», som for en stor del tok slutt med en fredsavtale i 1998. Men følelsene er fremdeles sterke i Nord-Irland med hensyn til regionens voldelige historie, der katolikker stod mot protestanter.

12 år

Granskningen har tatt 12 år og kostet mer enn 190 millioner pund å gjennomføre. Rapporten tar sikte på å vise hele hendelsesforløpet.

Den ble bestilt av daværende statsminister Tony Blair i 1998, etter at en undersøkelse i 1972 ble avvist som en «renvasking».

Nord-Irlands visestatsminister Martin McGuinness, som var nestleder for den militante katolske gruppen IRA i Londonderry da drapene skjedde, insisterer på at rapporten ikke vil føre til ny splid.

- Mitt håp er at dette vil være en entydig gjennomgang av de grusomme handlingene den britiske stat og de britiske væpnede styrkene gjorde denne dagen, sa Sinn Fein-politikeren til AFP før rapporten ble offentliggjort.

- Dette har også sammenhengen med behovet for å sikre at vi aldri mer, i noe samfunn, vil se slike voldshandlinger.

Kritisk

Det hovedsakelig protestantiske Demokratiske unionistpartiet (DUP), hvis leder Peter Robinson er Nord-Irlands statsminister, har vært kritisk til granskingen, og sier den har skapt et «hierarki av ofre» i Nord-Irland.

- Mens Lord Saville har undersøkt Bloody Sunday er det flere tusen andre ofre hvis saker nærmest har blitt ignorert, sier den lokale DUP-representanten Gregory Campbell.

- Over 3500 mennesker ble drept i løpet av de vi kaller The Troubles, og det er flere hundre uløste saker over hele provinsen. Likevel ser vi at hundrevis av millioner pund blir brukt på å granske mindre enn to dusin av disse dødsfallene.

Før rapporten ble lagt frem holdt omkring 60 slektninger og aktivister et symbolsk møte i Londonderry, kjent som Derry blant katolikker, for å fullføre marsjen som ble stanset av drapene. Et offentlig opptog var også varslet.

Granskingen, ledet av dommer Mark Saville, ble igangsatt av tidligere statsminister Tony Blairs Labourregjering i 1998 da Nord-Irlands fredsprosess var i ferd med å skyte fart.

I forbindelse med rapporten er det intervjuet mer enn 900 vitner og mottatt uttalelser fra omkring 2500 personer. Bevismaterialet var på anslagsvis 20-30 millioner ord.

Det er den lengste og dyreste offentlige granskningen i britisk historie.


Personvernpolicy