The Gaslight Anthem: «American Slang» (SideOneDummy/Tuba)Utfordrer sjefen

(ABC Nyheter): Det er selvfølgelig ingen tvil om hvem som er kongen av New Jersey. Med sitt tredje album gjør derimot The Gaslight Anthem nok et velbegrunnet krav på tittelen som New Jerseys kronprinser.

På «American Slang» gjør kvartetten ting forholdsvis enkelt, men veldig, veldig effektivt. For eksempel sitter riffene som et skudd, uten at gitarist Alex Rosamilia trenger å ty til store fiksfakserier.

Dette gjelder også bandets uttrykk som helhet: Her går det i stødig vokal, bånnsolide instrumentale prestasjoner og enkle, men virkningsfulle melodier.

Det låter rett og slett solid og fjellstøtt.

Sammenlignes med The Boss

For et rockeband fra New Jersey er det bortimot umulig å unngå sammenligningen med Bruce Springsteen på et eller annet punkt i karrieren.

For The Gaslight Anthem er ikke dette noe nytt, sammenligningen har dukket opp på alle bandets utgivelser (og mannen selv har dukket opp på scenen under bandets konserter), men dette tar de nok som et stort kompliment.

Så tydelig er nemlig inspirasjonen fra The Boss på dette albumet.

På låtene «Old Haunts» og «The Spirit of Jazz» tar man seg nesten i å lure på om sjefen sjøl har lurt seg inn studioet, og rappet mikrofonen fra vokalist Brian Fallon. Tekstmessig kan det til tider også minne om Springsteen: Hverdagsfortellinger om kjærlighet, det andre kjønn og New Yorks gater. Blant annet.

Det er likevel The Gaslight Anthem det handler om, og ikke Bruce Springsteen. De greier nemlig det kunststykket å låte tidvis faretruende nært en av sine store inspirasjonskilder, samtidig som de tviholder på sitt eget særpreg.

Mange høydepunkter

Det føles riktig (om enn litt dristig) å hevde at dette er slik Bruce Springsteen ville hørtes ut om han hadde debutert på 2000-tallet: Litt røffere i stilen, og hakket mer utagerende med desperasjonen sin, til tross for at de låter hakket mer polert enn på sine to foregående album.

Albumet er som sagt solid. Riktignok trekker enkelte spor ned inntrykket noe, for eksempel fenger ikke «The Diamond Church Street Choir» undertegnede i særlig grad.

Derimot trekker perler som «The Queen of Lower Chelsea» og nevnte «Old Haunts» kraftig opp. Direkte dårlig er ingen av låtene, og The Gaslight Anthem gjør i tillegg sjakktrekket å runde av albumet med rosinen i pølsa, den nydelige «We Did it When We Were Young» – man får umiddelbart lyst til å gi albumet en runde til i spilleren.

«American Slang» er litt for ujevnt til at vi gir oss ende over, men høydepunktene gjør det enklere å se mellom fingrene på et par svake spor.