KONSERT: Mark Knopfler, Norwegian Wood, Frognerbadet, Oslo – søndag 13. juni 2010Ryggtrøbbel ingen hindring
Stillesittende Knopfler fikk Frognerbadet til å svinge.
OSLO (ABC Nyheter): Det var noe murring før Knopfler-konserten på Norwegian Wood fordi han ville ha søndagen for seg selv, men misnøyen forsvant da han delte sin musikalske godtepose med de 8.000 tilskuerne.
Regnet forsvant rett før Mark Knopfler entret scenen i Forgnerbadet søndag kveld, og skapte den rette rammen for en trivelig avslutning på årets festival. Og Mark Knopfler innfridde ved å ta publikum med på en vandring i sitt landskap, som siden stormaktsdagene med Dire Straits har gått i retning mer folk og rootspreget musikk.
Men hele tida med hans gitarspill som klar signatur og sikkert bindeledd mellom alt han gjør.
Sikkert og variert
Med syv musikere i ryggen og sin egen rygg trygt plantet på en svingstol (Mark Knopfler skadet ryggen for litt siden) startet han i det livlig folkelige og medrivende keltiske hjørnet med «Border Reiver» fra fjorårets album «Get Lucky» og litt eldre «Why Aye Man» før han krøp inn i det mer rolige og lavmælte hjørnet med «What It Is» og «Sailing To Philadelphia», hvor hans karakteristisk elegante og plukkende gitarer fikk vise kursen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFarvannet i dette og enkelte andre partier kan innimellom bli noe stillestående, og som sceneperson er ikke akkurat Knopfler den mest utadvendte og stemningsskapende. Men med et så tett og velspillende band, krystallklar lyd og sterke melodier blir det likevel sjelden kjedelig.
Spesielt som Knopfler skaper nødvendig variasjon ved sine turer mellom ulike stilarter. Med et utall av hans egne gitarer som skiftende reisefølge i lange og dvelende soli, og et arrangement som gir plass og luft både til fioliner, trekkspill, sekkepipe og fløyter, foruten det «normale rockkompet».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOlé-olé
Ikke helt uventet var det likevel de gamle Dire Straits-låtene som virkelig dro opp stemningen på Badet, ikke minst da noen tilskuere i disse VM-dager spontant begynte å synge fotballropet «olé-olé» etter «Romeo And Juliet». En aksjon som spredte seg som ild i tørt (selv om det denne gangen var vått) gress gjennom hele folkehavet, inntil også Mark Knopfler ble revet med på notene som sologitarist.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg da hans over 30 år gamle gjennombruddslåt «Sultans Of Swing» kjapt fulgte ble den møtt med jubel og klapping som varslet at det nå bare var for Mark Knopfler å seile videre på medvinden inn mot mål.
Noe han gjorde med Dire Straits-klassikere som «Telegraph Road», «Brothers In Arms» og «So Far Away», før han etter to timer vendte tilbake til utgangspunktet og satte endelig punktum med den rolige folkballaden «Piper To The End» fra sitt nyeste album.