Nytt tjenestedirektiv i EØS:Nå blir det shopping av helse i utlandet
EUs helseministre ble tirsdag enig om et nytt direktiv om handel med helsetjenester over landegrensene. Gjennom EØS-avtalen vil flyt av pasienter gjelde også Norge.
(ABC Nyheter): Etter årelange dragkamper lyktes helseministrene i EU tirsdag denne uka å bli enige om et utkast til direktiv som skal fremme handel med helsetjenester over landegrensene.
Med dette kan pasienter shoppe helsetjenester i andre land og få sitt hjemland til å betale utgiftene - uten forhåndsgodkjenning.
Helsebudsjettene i de enkelte land får en ny utfordring, og private klinikker økt konkurranse.
Les direktivet: Pasienters rett til grensekryssende helsestell.
Dermed er et omstridt område for frihandel, helse, på full fart inn i EØS-avtalen.
Mer kontroversielt enn tjenestedirektivet
Da EU i desember 2006 fikk vedtatt sitt omstridte tjenestedirektiv, var motstanden så sterk at EU-kommisjonen fant ut at helsesektoren måtte tas ut. Ellers ville direktivet om frihandel med tjenester ikke bli vedtatt.
Umiddelbart etter fremmet Kommisjonen så et forslag om et separat tjenestedirektiv for helse, som nå ser ut til å komme i mål. Senest i desember 2009 var uenighetene for store i EUs ministerråd.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes i ABC Nyheter: Må se langt etter fri flyt.
Dette betyr direktivet:
Hovedregelen blir at pasienter kan få behandling i et annet land innenfor EU og EØS. Deretter skal de få refundert utgiftene i sitt hjemland opp til det nivået behandlingen koster der.
For at helseutgiftene og helsestellet i det enkelte land ikke skal komme helt ut av styring, får landene anledning til å kreve forhåndsgodkjenning av planlagte sykehusinnleggelser i andre land.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHva en stat kan kreve forhåndsgodkjenning for, blir begrenset av direktivet.
Risiko for stor strøm
Ministrene tok også for seg risikoen for at et lands helsevesen kan bli oversvømt av helsekunder fra utlandet. Direktivet gir en viss anledning til å begrense trafikken inn dersom overordnede hensyn krever det.
En stat skal kunne bremse strømmen av utenlandske pasienter hvis det sprenger kapasiteten og fører til lenger ventetid for innenlandske borgere.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet som ikke er omtalt i direktivet, er praksisen generelt i EUs indre marked, at det er opp til den enkelte stat å bevise i EU-domstolen at inngrep mot fri flyt er berettiget.
Pensjonister som shopper
En av de siste uenighetene som ble ryddet av veien tirsdag, var følgende problemstilling:
Hvem skal betale når en pensjonist bor i et annet land enn sitt hjemland, og så reiser til et tredje land for å kjøpe behandling?
Utfallet ble at det er landet pensjonisten bor i, som får det økonomiske ansvaret.
Regjeringen fornøyd, LO skeptisk
Den rødgrønne regjeringen har lenge støttet EUs planer om dette helsedirektivet.
Allerede i juli 2009 var daværende statssekretær, nå statsråd, Rigmor Aasrud til stede på et EU-ministermøte der hun uttalte seg positivt fra norsk side til direktivet.
Før stortingsvalget nektet imidlertid mange stortingskandidater fra Arbeiderpartiet å si hvordan de vil stemme om Norge skal ta inn friere flyt også av helsetjenester i EØS-avtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen rødgrønne regjeringens positive holdning står i motstrid til LO.
LO-kongressen i mai 2009 uttalte at helsetjenester ikke skal være en handelsvare.
Helsedepartementet, Helsedirektoratet og LO svarte ikke på ABC Nyheters spørsmål om kommentar torsdag.
Les på europalov.no: Direktivet må få gjennomslag i EU-parlamentet også.