Intern NATO-debatt utløser russisk uro

Trå dem for nære? Styrker fra USA med et rakettbatteri 60 km fra Polens grense til Russland. Foto: Scanpix/AFP PHOTO/Wojtek Radwanski
Trå dem for nære? Styrker fra USA med et rakettbatteri 60 km fra Polens grense til Russland. Foto: Scanpix/AFP PHOTO/Wojtek Radwanski

NATO skal i november vedta hva organisasjonens nye mening med livet skal være. Utfallet kan bli ny spenning i forhold til Russland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NY STRATEGI FOR NATO

I april 2009 oppnevnte et NATO-toppmøte en ekspertgruppe ledet av USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright for å utrede et nytt strategisk konsept for NATO.

Ekspertgruppas anbefalinger ble lagt fram 17. mai i år. Den skal nå diskuteres fram til NATOs toppmøte i Portugal i november.

Den Nordatlantiske Alliansen NATO ble bygd opp på grunnlag av Atlanterhavspakten, undertegnet 4. april 1949 i Washington D.C. av Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA.

1952 ble Hellas og Tyrkia med. I 1955 kom Forbundsrepublikken Tyskland med (det gjenforente Tyskland fra 1990).

Så kom i 1982 Spania, i 1999 Polen, Tsjekkia og Ungarn, i 2004 Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia og i 2009 Albania og Kroatia.

Den sentrale bestemmelsen i Atlanterhavspakten er artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemsstatene er et angrep mot alle.

NATOs høyeste organ er Rådet, der medlemslanden møter med sine ambassadører.

Det øverste militære organet, Militærkomiteen, er underordnet det sivile.

Kilder: Store Norske Leksikon og NATO.

BRUSSEL OG MONS, BELGIA (ABC Nyheter): NATO-hovedkvarteret er i intern sjelegransking:

Den kalde krigen er over, Europa-kartet er tegnet på ny, Afghanistan er blitt en uløselig hengemyr - så hva nå?

En intern prosess som skal konkluderes med en ny NATO-strategi i november, kan gi spenninger i forhold til NATOs historiske motpart: Russland.

NUPI forsker Julie Wilhelmsen. Foto: Thomas VermesNUPI forsker Julie Wilhelmsen. Foto: Thomas Vermes

- Et konsept som vil legge større vekt på Russlands nærområder, vil utløse uro i Russland. De følger denne prosessen med argusøyne.

Det sier forsker Julie Wilhelmsen, som er ekspert på Russland og Eurasia ved Norsk Utenrikspolitisk Instiutt (NUPI), til ABC Nyheter.

Vil vri mot russer-grensa

Etter en periode der alliansen har markert seg med out of area-operasjoner (utenfor eget område, som Afghanistan), har Norge og andre medlemsland slått til lyd for å vri fokuset litt tilbake til det NATO opprinnelig var:

En allianse for i fellesskap å forsvare medlemmenes hjemmeterritorier.

Les også: Blir neppe et nytt «Afghanistan»

Det kan gi tvetydige signaler overfor Russland. En rekke interne kilder ABC Nyheter hørte i NATOs svile hovedkvarter i Brussel, og militære i Mons (NATOs militære hovedkvarter i Mons), på møter arrangert av Den Norske Atlanterhavskomité, er preget av dette dilemmaet.

- Debatten om hvordan NATO skal forholde seg til Russland, er den mest splittende for tiden, sier en framstående kilde.

Les også: Vil ha Nato «hjem»

Offisielt - og uoffisielt

Når NATO skal endre sitt grunnleggende fundament, må dette kunne begrunnes overfor medlemslandenes innbyggere. Blant annet må alliansen kunne svare på hvilke potensielle trusler som skal tilsi mer fokus på hjemlig forsvar. Samtidig må ordlyden ikke provosere Russland.

- Et nytt strategisk konsept må gi befolkningen tro på at NATO fortsatt har noe for seg. Samtidig må det skape et positivt bilde hos stormakter som ikke er medlemmer.

Det sier en militær kilde med dårlig skjult hentydning til Russland.

- Offisielt ser man ikke Russland som noen trussel. Men i alle land ligger en følelse av usikkerhet knyttet til en stat der man ikke fullt ut tror på de demokratiske prosessene, legger vedkommende til.

Georgia ga frykt

Blant de som står hardest på for å styrke det felles grenservernet mot Russland, er Polen og de baltiske stater. I Sovjet-tida var Estland, Latvia og Litauen som kjent en del av Sovjetunionen, mens Polen var en av vasallstatene.

Da Russland i 2008 grep militært inn i den forhenværende sovjetstaten Georgia, utløste det skjelvinger i Polen og Baltikum.

I 1949 var det 12 medlemmer og alle var enige om hvem fienden var. I dag er vi 28, og ikke enige om hva truslene er. En NATO-offiser.

Bortsett fra disse landene, har det blitt lagt merke til at Norge tilsynelatende har beveget seg i synet på NATO ved å ønske alliansen «hjem», ikke minst til nordområdene.

Det betyr mer prioritering av NATOs-paktens Artikkel 5, som gjør partnerne felles ansvarlige for å gripe inn mot angrep på et medlemsland.

- Russland vil være på vakt

- Hvilke signaler vil et nytt Nato-konsept med større vekt på Artikkel 5 og det norske ønsket om fokus på nordområdene, gi Russland?

- Vi vet ennå ikke hvordan det strategiske konseptet kommer til å pakke inn de spenningene som åpenbart ligger innad i Nato om vi skal ha mer fokus på Artikkel 5, svarer NUPI-forsker Julie Wilhelmsen og legger til:

- Men Russland vil være på vakt. De vil jo helt klart være interessert i at det skal stå svart på hvitt at Russland ikke skal betraktes som en fiende, og ikke vil foreta seg negative handlinger. Russland kommer til å lese dette meget nøye.

- Ikke uten grunn

- Kan et økt fokus på Artikkel 5 tolkes annerledes enn å ha Russland som begrunnelse?

- Nei, selvfølgelig ikke. Russland har helt rett, sier Wilhelmsen.

- Grunnen til at Polen og de baltiske land prioriterer dette, har helt klart et fokus mot Russland. Det gjelder også fra Norges side. Selv om man uttrykker seg mer forsiktig, er realiteten noe av det samme. Årsaken er en usikkerhet om hva slags utfordring Russland representerer, eller kan komme til å representere, sier hun.

- Norge har klart det kunststykket å ha et godt forhold til Russland bilateralt samtidig som vi er medlem av NATO og prøver å trekke NATOs fokus mot Russland igjen. NATO er det mest kontroversielle i Russland, sier Julie Wilhelmsen.

Personvernpolicy