Meny

ALBUM: Christina Aguilera: «Bionic» (Sony Music)

Oser av sex

Christina Aguilera lar ikke morsrollen stanse hennes apetitt på livets mange goder. Foto: Valerie Macon (AFP Photo)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Christina Aguilera er ikke helt som andre nybakte mødre.

Christina Aguilera: «Bionic»Christina Aguilera: «Bionic»

(ABC Nyheter): Siden sist vi hørte fra henne har Christina Aguilera blitt mor. Noe som ikke har gjort noe med hennes hang til griseprat og seksuelt ladede tekster. Snarere tvert imot, faktisk.

Kåt på seg selv

Man skulle tro at det å få barn kanskje farget litt av på tekster og tema, men det har det altså ikke. I løpet av albumets 18 spor får vi ta del i fascinerende informasjon som at Christina hater gutter, helst vil drikke shots med venninnene sine, ha sex både morgen og kveld, og at hun er så pen at hun gjør seg selv kåt. Pluss at det smaker kake av underlivet hennes. Mer enn nok intim informasjon for de fleste av oss, altså.

Produksjonen er tidsriktig, med mye bass og tilløp til tekno/trance-krydderier, og her stemmer det godt på mange låter. Albumet starter med en samling klubblåter, blant annet tittelsporet samt førstesingelen «Not Myself Tonight», etterfulgt av låta «Woohoo» («kakesangen») med en annen grisejente, Nicki Minaj.

Helhjertlig forsøk

Christina har fått dansegulvene til å riste før, og med blant annet de nevnte låtene gjør hun et helhjertet forsøk på å gjenta suksessen. Skrive- og produsenthjelp fra blant annet klubbkyndige Polow Da Don hjelper på, Ester Dean har også bidratt med sine skriveferdigheter, i tillegg til en hel haug med andre folk. Den gamle ringrevefrøkna Linda Perry har både skrevet og produsert balladen «Lift Me Up», men resultatet er en klissete, utdatert sviske.

Det spørs om det ikke er noe i ordtaket «jo flere kokker, dess mere søl», for her er det til tider fryktelig mange folk involvert, uten at det nødvendigvis utgjør noe kvalitetsmessig. Låta «I Hate Boys» er like platt, slitsom og harry som tittelen antyder, og hvis man kan stole på informasjonen på internett (vi mottok albumet som digitale filer), er det hele syv mennesker som har vært delaktig i å skrive låta.

Mange i sving

Med så mange penner i sving burde det være mulig å komme opp med noe mer interessant enn tekstlinjer som «Everyday I see myself I love me even more (it’s me I adore) / Ain’t nobody got shit on me / I’m the best for sure (…) I turn myself on».

Introen hvor datteren gurgler fram et lite «mama» er heller ikke interessant for andre enn den nære familien. Tvert imot føles det på grensen til upassende på et album som regelrett drypper av sex. Det er riktignok opptil flere ballader på albumet, men de har langt ifra noe mer familievennlig tekster enn klubblåtene.

Etterlengtet pust

Derimot er «You Lost Me» et etterlengtet friskt pust: Her leverer Christina en sårbar og kledelig vokalprestasjon uten det krampeaktige preget hun noen ganger får når hun virkelig skal ta i, og teksten er også av god, gammeldags «love lost»-tematikk.

Anmelderkopien vi mottok var den «vanlige» utgaven, altså ikke «Deluxe Edition» som i tillegg inneholder seks bonusspor. Med tanke på at den vanlige utgaven ble i lengste laget med sine 18 spor, var ikke dette noen krise for undertegnede, men det hadde vært interessant å høre låten «Little Dreamer», produsert av Ladytron. Den fås dog kun på iTunes.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus