- Tyrkias popularitet øker blant arabere

Disse er frustrert over sine egne regjeringers manglende evne til å konfrontere Israel, mener analytikere.

Demonstranter i flere arabiske byer tok denne uken til gatene for å protestere mot det dødbringende angrepet. Med seg bar de tyrkiske flagg og plakater av den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan.

- Tyrkias voksende engasjement for palestinernes sak, samt Erdogans kompromissløse holdning, har ført til at arabere på gaten ser på ham som en ny (Gamal Abdel) Nasser, sier Michel Nawfal, med henvisning til den avdøde egyptiske presidenten og pan-arabiske legenden.

- Tyrkia blir ikke lenger ansett for å være Vestens trojanske hest i regionen, sier Nawfal, som har skrevet en bok med tittelen «Tyrkias gjenkomst i Orienten».

Tyrkia var det første muslimske landet som etablerte diplomatiske forbindelser med Israel, og de to landene undertegnet en militær samarbeidsavtale i 1996.

Men båndet landene imellom har blitt kraftig svekket siden Israels 22 dager lange militæroffensiv på Gaza i desember 2008.

Erdogan, hvis konservative regjering i det sekulære muslimske landet har styrket forbindelsene til den arabiske verden, kom med en tirade mot Israel etter mandagens angrep, som han kalte en «blodig massakre».

Åtte tyrkere og en amerikansk statsborger av tyrkisk opphav ble drept i angrepet mot den tyrkiske fergen som var en del av flåten. Mange av de 45 sårede var også tyrkere.

- Heroisk innstilling

Onsdag fremmet det tyrkiske parlamentet et enstemmig krav om at regjeringen må revurdere alle politiske, økonomiske og militære bånd til Israel.

En dag tidligere, under et ekstraordinært møte i det kuwaitiske parlamentet, hyllet flertallet av representantene det som ble kalt «Ankaras heroiske innstilling».

Palestinernes president Mahmud Abbas ble avbrutt av langvarig applaus under en tale der han nevnte Tyrkias rolle.

«Denne nye rollen for Tyrkia», arvtakeren til det ottomanske riket som regjerte mesteparten av den arabiske verden i flere hundre år før første verdenskrig, «kompenserer for svakheten til de arabiske regimene», mener Nawfal.

«Det representerer samtidig en positiv ekvivalent til Irans rolle i regionen», la han til.

Analytikeren Abdul Wahab Badrakhan sier:

- Tyrkias politikk i regionen utgjør nå en livslinje for den arabiske mannen i gaten, i motsetning til de arabiske regimenes svakhet når det gjelder Israel.

- Tyrkia fyller et viktig vakuum, siden Egypts rolle (når det gjelder å konfrontere Israel) ikke eksisterer, Saudi-Arabias er begrenset og Syria kan ikke handle på egenhånd, sier han med henvisning til de tre arabiske tungvekterne.

Modell

Erdogans popularitet i den arabiske verden økte sterkt i fjor da han stormet ut av en debatt ved World Economic Forum etter å ha anklaget Israel for «barbariske» handlinger i Gaza.

At Tyrkia er et sunnimuslimsk land gjør at det foretrekkes fremfor det sjiamuslimske Iran i den arabiske verden, der sunnimuslimer er i flertall.

«Tyrkias popularitet kunne ha gått til Iran», som også støtter palestinerne i konflikten med Israel, «men konflikten mellom sunnier og sjiaer gjør dette umulig», sier Badrakhan.

Abdul Bari Attwan, sjefredaktør i den Londonbaserte dagsavisen Al-Quds, sier seg enig i at Tyrkia er mer akseptabel enn Iran «fordi tyrkerne er sunnier og ikke i direkte konfrontasjon med Vesten som Iran». Iran ligger i strid med det internasjonale samfunnet om landets atomprogram.

- Tyrkia har innsett at det palestinske spørsmålet er en døråpner til å spille en viktig rolle i den arabiske verden, sier han.

Tyrkia står for muslimske arabere, som er «lei av å bli stemplet som terrorister, som en økonomisk og demokratisk modell for et moderat Islam, mener redaktøren.

- For første gang legger arabere sin (arabiske) nasjonalisme til side til fordel for pan-islamisme, la han til.