Meny

Kan overleve stigende hav

EN GLEDELIG NYHET: Undersøkelser viser at stillehavsøyer takler stigende hav bedre enn ventet. Bildet viser to av øyene i Funafuti-atollen i Tuvalu hvor den prikkete linjen viser kystlinjen i 1984, mens den hele linjen viser kysten i 2004. (Foto: AP Photo/ Auckland University).
EN GLEDELIG NYHET: Undersøkelser viser at stillehavsøyer takler stigende hav bedre enn ventet. Bildet viser to av øyene i Funafuti-atollen i Tuvalu hvor den prikkete linjen viser kystlinjen i 1984, mens den hele linjen viser kysten i 2004. (Foto: AP Photo/ Auckland University).
Stigende hav til tross, nye undersøkelser viser at flere stillehavsøyer vokser i størrelse.

(ABC Nyheter): Lavtliggende øyer i Stillehavet kan muligens klare seg til tross for stigende hav. Det tror forskere fra New Zealand og Fiji etter å ha funnet indikasjoner på at øyenes størrelse har holdt seg stabile de siste 60 årene. Noen av øyene har sågar blitt større.

I undersøkelsen, publisert i det populærvitenskapelige tidsskriftet New Scientist, har forskerne studert forholdene til 27 lavtliggende øyer i Stillehavet.

De har sammenlignet 60 år gamle flyfoto med ferske satellittbilder fra samme området for å se etter merkbare forandringer.

Men til tross for at havet i løpet av de 60 siste årene har steget med 12 centimeter, viser bildene at kun fire av 27 øyer har blitt mindre i samme periode.

Halvparten av øyene har stort sett beholdt samme størrelse, mens resten faktisk har blitt større.

Korallrester

Den overraskende økningen skyldes, ifølge forskerne, at bølger og vind skyver korallrester fra korallrevene ved øyene opp på land slik at landmassen øker.

- Resultatet forteller oss at det ikke finnes én modell som passer til alle scenarier. Det er viktig å ha en fornuftig debatt om konsekvensene av klimaforandringer, i stedet for bare å si at havet stiger og øyene forsvinner, forteller Paul Kench fra University of Auckland på New Zealand i en kommentar til nyhetsbyrået AFP.

De lavtliggende øynasjonene Tuvalu, Kiribati og Mikronesiaføderasjonen er blant dem som skal ha vokst på grunn av korallrester og sedimenter.

– Jeg har selv vært på Tuvalu og vet at når en orkan rammer landet, skyller bølgene tvers over øyene. Når de gjør det, river de med seg korallene og legger dem igjen på land. Dermed er det en naturlig mekanisme for hvordan øyene kan fortsette å vokse i høyden til tross for at havet stiger, forteller Kench.

Faren ikke over

Forskerne understreker imidlertid at selv om øyene per i dag ser ut til å takle den stigende vannstanden, så kan en aksellerert stigning av havnivået overgå oppbyggingen av sedimenter.

De dystreste spådommene sier at Carteretøyene kommer til å ligge helt under vann i løpet av de neste ti, femten årene. AP Photo/David LongstreathDe dystreste spådommene sier at Carteretøyene kommer til å ligge helt under vann i løpet av de neste ti, femten årene. AP Photo/David Longstreath

Å beregne hvor raskt havet vil stige i de kommende tiårene er en lite sikker vitenskap, og ingen vet hvor raskt øyene kan vokse.

Befolkningen på Carteretøyene ved Papua Ny Guinea har allerede blitt flyttet til andre områder, for å unngå katastrofe. Ved høyvann flommer vannet over øyene. Og palmetrærne faller overende, mens øyene gradvis spises opp og går ned i historien, oppslukt av havet som omringer dem.

Les også: Omstridt øy forsvant i havet


Under vann

– Carteretøyene ligger nå delvis under vann og det finnes ikke lenger mat der, fortalte Papua Ny Guineas statsminister sir Michael Somare til ABC Nyheter i oktober 2008.

Men selv om Carteretøyene i dag er delvis oversvømmet, avviser Paul Kench ved University of Auckland at øyene har sunket i havet.

Ifølge Kench skyldes miljøkatastrofen på Carteretøyene at kysterosjon har forandret forholdene på øyene og dermed tvunget innbyggerne til å flytte.

Les også: Her står bare tempelet igjen
Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus