- Dette er ikke sensitiv informasjon

Storberget åpnet og avsluttet høringsseminaret som av motstanderne på forhånd ble omtalt som et propagandaseminar. (Foto: Cornelius Poppe / Scanpix)
Storberget åpnet og avsluttet høringsseminaret som av motstanderne på forhånd ble omtalt som et propagandaseminar. (Foto: Cornelius Poppe / Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle argumenterte for innføring av datalagringsdirektivet, men sikkerheten ville ingen ta stilling til.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Justis- og politidepartementet arrangerte i dag et åpent seminar om arbeidet med forslag til innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett.

Alle som har avlevert høringsuttalelser var invitert, men flere aktører varslet tidlig at de kom til å boikotte seminaret. Årsaken var de mente dette var et propagandaseminar hvor kun politi- og påtalemyndighet fikk taletid, mens alle andre måtte nøye seg med å stille spørsmål fra salen i den avsluttende paneldebatten.

Blant disse var Advokatforeningen, Datatilsynet, Norsk Presseforbund, Den internasjonale juristkommisjonen, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag.

– Dette er et vekkelsesmøte for tilhengerne av direktivet, sa leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i den tverrpolitiske organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet i forrige uke.

– Jeg kommer ikke til å sitte i salen som et gissel for Storbergets dårlig fordekte propagandaseminar, sier advokat Jon Wessel-Aas i Den internasjonale juristkommisjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Lille Annes overgriper»

I panelet satt representanter for Riksadvokaten, Det nasjonale statsadvokatembete, PST, KRIPOS og politidirektoratet. Debatten var - som forventet - i stor grad preget av alle argumenter for å lagre trafikkdata, argumenter aktørene selv mente ikke hadde kommet godt nok frem.

Argumentene strakk seg over alt fra barnepornografi – å ta «lille Annes overgriper» – til å kunne avverge et bombeattentat på Oslo S.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er fellesskapet som trenger datalagringsdirektivet, sier avdelingssjef Maria Collett Sælør i PST.

- Forbauset

Politidirektoratet var representert ved seksjonssjef Morten Hojem Ervik. Han uttrykte forbauselse over hvordan debatten hadde utviklet seg.

- Jeg er litt forbauset over den vendingen debatten har fått. Motstanderne betviler at vi har behov for denne informasjonen, og nesten ser bort fra argumentene. Vi har vist til konkrete saker. Likevel hører man til stadighet at man ikke har redegjort for behovet. At andre har gjort en annen vurdering - det er ryddig, det er greit - men å si at det ikke er redegjort hva vi står for, det synes jeg er underlig, sier Ervik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mente noe av årsaken til debattklimaet kunne vært fordi politiet kom for sent på banen med sine argumenter.

- Vi har nok vært litt bakpå. Vi har nok ventet på høringen. Vi er vant til å følge spillereglene, og det kan vi nok lære av i etterkant, sier Ervik.

- Vanskelig å gi eksakte tall

Han sier også at de sitter med et tallmateriale over hvor viktig datalagring er for dem, men at det er vanskelig å gi eksakte tall.

- I mange sammenhenger er det kanskje viktig i en taktisk del av etterforskningen, og derfra kommer du deg videre, men du finner kanskje ikke noe spor av det i dommen, sier Ervik.

Men til tross for at alle i panelet ønsker å innføre datalagringsdirektivet, var det ingen som ønsket å svare på spørsmål knyttet til lagringen av informasjonen og sikkerheten opp mot dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Datatilsynets oppgave

- Det er viktig at politiet ikke får ansvaret for lagringen, da andre må kontrollere hvilken informasjon politiet skal få tilgang til. Men det som for meg blir litt spesielt her, er at de dataene som blir lagret her er ikke særlig personsensitive. Det er langt mer personsensitivt med helsejournaler eller den informasjonen som ligger på psykologkontorer. Vi må jo regne med at aktørene sikrer denne informasjonen på samme måte som vi forutsetter at banknæringen sikrer kontotransaksjoner, sier assisterende sjef Ketil Haukaas i Kripos.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PST ønsket heller ikke å gå inn på sikkerheten rundt lagringen, til tross for at dette var en av hovedbekymringene til Forsvaret i deres høringsuttalelse.

- Dette er Datatilsynets oppgave. Det er Datatilsynet som kan svare på det, sier Sælør i PST.

Men Datatilsynet var ikke til stede. Og de er også imot direktivet.

Sælør syntes undret seg imidlertid over at denne bekymringen først har kommet på banen sammen med diskusjonen om datalagringsdirektivet.

- Sikkerhetsutfordringen er jo der i dag. Det er en del av undringen min. Hvor har denne bekymringen vært tidligere? sier Sælør.

- Teknologien utvikler seg hele tiden

I hovedtrekk gikk alle argumentene ut på at det lagres allerede trafikkdata i Norge, og at politiet er nødt til å ha tilgang på denne informasjonen nå som faktureringsbehovet i fremtiden vil gjøre det mindre aktuelt for teletilbyderne å lagre trafikkdata, som per i dag kan lagres mellom tre og fem måneder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samt at teknologiens utvikling gjør at det er essensielt også å kunne lagre ip-adresse, da særlig i tilknytning til terrorvirksomhet og de internasjonale forpliktelser man har til andre land i denne etterforskningen.

- Teknologien utvikler seg hele tiden. Spørsmålet er om politiet skal henge igjen. Teknologisk sett vil endre seg hele tiden, og endringene vil skje fortere og fortere, sier Sælør.

- Det blir ikke interessant for de andre landene veldig lenge å samarbeide uten at det er et gi og ta. Det er problematisk hvis Norge er det landet som ikke har noe data å bidra med. Internasjonale forpliktelser på anti-terror gjør at vi må bidra. Når det gjelder rekruittering og oppfordring til terrorvirksomhet, så foregår det i stor grad på nettet. Dette foregår i dag, sier Sælør.

- Står ikke i panna til folk

Storberget avsluttet debatten med et innlegg hvor han gikk inn på blant annet Schengen-avtalen, som også var en av kjerneområdene i debatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Debatten av Schengen-avtalen er sentral. Jeg har møtt i Schengen mange ganger. Man har kanskje en overdreven tro på at nedbygging av grenser er hovedårsaken til kriminalitet, sier Storberget.

Han sa også at han trodde grensekontrollen hadde en veldig begrenset effekt.

- Mest billedlig talt, det står ikke i panna til folk at man har tenkt til å begå kriminalitet når man passerer Svinesund, sier Storberget.

Men heller ikke han ville gå inn på hvordan man skulle bevare sikkerheten rundt en eventuell lagring av trafikkdata annet ved å si at dette var en side man selvsagt måtte se nøyere på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ingen balansert fremstilling

- Den tyske forfatningsdomstolen tok for seg selve implementeringen, og det er viktig. Den rettsavgjørelsen er svært viktig. Det kan vi også lese ut av den rumenske. Om vi implementerer datalagringsdirektivet, så må vi sikre oss gode regler for hvordan vi skal håndtere de dataene som lagres, og ikke minst hvilken adgang det offentlige og politiet skal ha. Her mener jeg at Datatilsynet og en del andre har noe å bidra med, slik at det blir personvernmessig tryggere, sier Storberget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han avsluttet det hele ved å svare på tiltale fra de aktørene som boikottet seminaret og andre kritikere:

- Vi kunne jo, jeg kunne jo, ha satt meg ned på statsrådens møterom for å diskutere hvordan skal vi tilnærme oss dette vanskelige området. Vi valgte å gjøre dette åpent. Jeg er veldig glad for at det ble åpent. Jeg har ikke fremstilt dette som en balansert fremstilling, ikke på noen måte, sier Storberget.