Nepal på randen av kaos

Medlemmer av ulike etniske grupper blokkerer inngangen til grunnlovsforsamlingen med krav om at parlamentsmedlemmene skal utvide forsamlingens periode ved makten. Foto: Scanpix/AP.
Medlemmer av ulike etniske grupper blokkerer inngangen til grunnlovsforsamlingen med krav om at parlamentsmedlemmene skal utvide forsamlingens periode ved makten. Foto: Scanpix/AP.

Nepal vaklet på randen av politisk kaos fredag. Parlamentets tid ved makten er i ferd med å løpe ut, og rivaliserende partiledere har ikke vært i stand til å komme til enighet om en utvidelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere dager med samtaler mellom de tre største politiske partiene har ikke ført frem til et gjennombrudd. Landet står nå ovenfor faren for å måtte administreres uten en fungerende lovgivningsmakt.


Perioden til den sittende nasjonalforsamling utløper ved midnatt fredag.

Nasjonalforsamlingen ble valgt i 2008 og hadde i oppgave å skrive en ny grunnlov innen to år, for å bane veien for nye valg i år, men har mislykkes i dette.

Grunnloven skulle ha vendt om et nytt blad etter maoistenes ti år lange opprør mot staten. Maoistene vant valget i 2008 og tok makten i ni måneder, men har sittet i opposisjon det siste året.

Les også: Vil støtte maoist-soldater

To år med krangel har ikke resultert i noen avtale om formuleringene i grunnloven. NÅ nekter maoistene, som har flertall i nasjonalforsamlingen, å stemme for en proposisjon som vil utvide parlamentets periode med mindre statsministeren går av.

Maoistenes leder Pushpa Kamal Dahal, bedre kjent som Prachanda, har sittet i samtaler med det regjeringen kommunistpartiet og den nepalske kongressen der han har lagt frem sine krav om en ny koalisjonsregjering.

Men de andre partiene nekter å gi etter for presset, noe som har resultert i den rådende tilstanden. FN-sjef Ban Ki-moon har oppfordret partilederne til å legge sine uenigheter til side.

- Det er nå på tide å sette den nasjonale interessen først, sa Ban i en uttalelse.

-Risikerer borgerkrig

Aviser i Nepal advarer om at man risikerer en ny borgerkrig om det ikke kommer til en løsning. 16.000 mennesker mistet livet i den forrige perioden med borgerkrig.

- Det er en stor fare for at denne dagen kan bli den verste i vår historie, skrev den nepalskspråklige dagsavisen Naya Patrika i en lederartikkel fredag.

- Dersom parlamentet oppløses vil det være en åpen invitasjon til borgerkrig.

UML-leder Jhalanath Khanal lovet å «holde alle løsningsalternativer åpne for å sikre at folkets suverenitet beskyttes», etter å ha møtt høytstående medlemmer for sitt parti fredag morgen.

Lederne for de tre partiene planla å møtes senere fredag etter å ha konsultert sine medlemmer, men det var ikke noen indikasjoner på at noen av partene var villige til å inngå kompromiss.

Baburam Bhattarai, ansett for å være en av de mer moderate maoistlederne, sier til AFP at en utvidelse av parlamentets periode vil være meningsløs uten en avtale om andre nøkkelpunkt.

- Uten konsensus finnes det ingen garanti for at grunnloven vil bli skrevet, la han til.

Leire

Maoistene dannet regjering etter valget i 2008, men Prachanda gikk av som statsminister et år senere etter en uoverenstemmelse med lederen for hæren om integrasjonen av tidligere maoistkrigere i den nasjonale hæren.

Maoistene har agitert for å vende tilbake til regjering siden den gang. Tidligere denne måneden lammet de landet ved å holde en nasjonal generalstreik for å fremme sine krav.

Streiken ble avblåst etter seks dager etter sterkt internasjonalt press og massedemonstrasjoner i hovedstaden Kathmandu mot forstyrrelsen av skoler og forretninger.

Omkring 24.000 medlemmer av maoistenes hær ble plassert i leire omkring i landet etter slutten på borgerkrigen i 2006.

Omkring 4000 ble formelt dimittert i år etter at FN fant at de ikke kvalifiserte som soldater. Ytterligere flere tusen er antatt å ha drevet vekk fra leirene og vendt hjem i årene som har gått.

Men omkring 15.000 anslås å fremdeles være i leirene, og deres videre skjebne er en viktig utfordring i fredsprosessen.

Personvernpolicy