Endelig et skikkelig Western-spill

Året er 1911 og det ville vesten er i ferd med å vike for sivilisasjonen og industrialiseringens inntog. Tidligere lovløse John Marston forsøker å starte et nytt og fredelig liv med kone og barn, men må finne og stoppe sine tidligere kompanjonger før han kan få fred fra lovens lange arm.

Red Dead Redemption har altså et plot som kunne vært hentet rett ut av en Sergio Leone-film og ikke mye er overlatt til tilfeldighetene i gjennomføringen heller. Marston er en hovedperson det er lett og like, noe som ikke er så overraskende siden han minner ikke så rent lite om Clint Eastwoods karakterer. Videre består rollegalleriet av en rekke minneverdige karakterer og stemmeskuespillerne gir dem liv på en usedvanlig vellykket måte. Samtidig er tiden handlingen er satt i et spennende valg. Ny teknologi og nye verdier gjør så smått sitt inntog i et samfunn som fortsatt preges av vold og kampen for å overleve.

Umiskjennelig Rockstar

Red Dead Redemption levner samtidig liten tvil om at det er Rockstar står bak, og likhetene til GTA er mange på tross av mangelen på bilstjeling og mafiabosser. Den mest opplagte likheten er oppdrag-strukturen der nøkkelpersoner spredd rundt på kartet i form av de karakteristiske bokstavene, gir deg oppgaver som driver historien fremover. Oppdragene er mange og de alene kan ta rundt 15 timer hvis du føler for å stresse gjennom dem.

Det tror jeg imidlertid jeg kan love at du ikke klarer å gjøre. Det er nemlig utrolig lett å la seg avspore av de tallrike sideoppdragene og alt det du andre du kan ta deg til. Du kommer stadig over folk som trenger hjelp og du kan selvfølgelig velge og hjelpe eller ikke, alt etter som hva du føler for. Byene kan friste med gambling i form av blant annet Black Jack, Liars dice og selvfølgelig Texas Hold'em Poker. Overraskende nok for et Rockstar-spill er imidlertid ikke Marston det minste interessert i de prostituerte i spillets mange salooner. Han er lykkelig gift og nevner det gjerne for en hver som prøver å lokke ham med seg.

Stilsikkert

Historiesiden av spillet er altså lang og stort sett stilsikker i forhold til de kjente western-klisjene. Den er faktisk kanskje litt for lang. Mye av tiden din går nemlig med til å gjøre folk tjenester, for dermed å få det du trenger tilbake, og spesielt tiden du tilbringer i Mexico føles noe langdrøy. Mengden av historieoppdrag kunne uten problemer vært kuttet litt ned og dermed kunne noe repetisjon vært unngått. Det er uansett nok av andre ting og gjøre i spillet så det ville ikke vært noe problem og bruke 30 timer på en gjennomspilling likevel.

Det er vel ingen overraskelse at skytevåpen er en viktig det av livet i det ville vesten, og dette har ikke Rockstar glemt. Arsenalet består av alt fra seksløpere, via hagler, og snikskyttergevær til rifla som fort ble min favoritt. Våpenene er godt balansert, og hver av dem har sine bruksområder.

Når det gjelder skytemekanikkene satses det her på «lock-on»-sikte med mulighet for småjusteringer, noe som gjør det lett å skyte på fiender uten å nødvendigvis ta livet av dem hvis du ikke ønsker det. Spillets dekningssystem fungerer stort sett greit, selv om ikke Marston alltid gjør akkurat det du forventer og man litt for ofte kan henge seg opp i geometrien, noe som selvfølgelig er frustrerende når man blir skutt på fra alle kanter.

Moral og umoral

Spillet har også fått et moralsystem i form av en ære-skala. Gode gjerninger øker statusen din, mens raner du en bank, dreper uskyldige eller gjør andre ulovlige handlinger synker statusen. Ser lovens menn deg gjøre noe ulovlig vil de følge etter deg, men til forskjell fra GTA, glemmer de heller ikke hva du har gjort så fort du har kommet deg unna. En skuddpremie settes på hodet ditt og denne må du kjøpe deg ut av for å bli kvitt.

Problemet med moralsystemet er at det ikke fungerer spesielt godt sammen med historiesiden av spillet. Karakteren John Marston kan ikke endres fra slik han fremstår i cut scenes og i dialoger som i kjent GTA-stil er velregisserte men uforanderlige, og da virker det merkelig at han skal være en samvittighetsløs banditt i sideoppdragene. Dermed ble det helt unaturlig for meg å gjøre Marston til noe annet enn noe i nærheten av en folkehelt. Hadde dette vært et spill med dialog og rollespill-elementer ala Fallout 3 eller Mass Effect, ville et moralsystem gitt mer mening.

Virkelig det ville vesten

RDRs store styrke ligger i den fantastiske spillverdenen Rockstar San Diego har skapt. Landskapet spenner fra snødekte fjell- og skogområder, via prærien til det meksikanske ørkenlandskapet. Karakteristiske western-byer, spøkelsesbyer, fort og leire og til og en større by med brolagte gater og en skjelden automobil, ligger spredd utover i det enorme landskapet. Det å ri over prærien eller langs en elv i solnedgangen kan være et fantastisk syn og såpass givende i seg selv at du fort glemmer hva du egentlig var på vei til å gjøre, noe som er ganske unikt i spillsammenheng.

Ikke minst er dyrelivet imponerende og tilfører spillverdenen en generelt følelse av å være levende, som få andre spill har hatt. Bøfler gresser på prærien, grizzlybjørner finnes i skogene i nord og man møter tilfeldig på alt fra rev til beltedyr rett som det er. Dyrene kan selvfølgelig også jaktes på og slaktes for å selge kjøtt, skinn osv.

Smarte løsninger

Uansett hvor vakker og variert spillverdenen er, kunne det likevel blitt litt frustrerende å måtte ri på kryss og tvers av det enorme kartet hele spillet igjennom. Heldigvis har man derfor gjort reisingen frivillig i og med at man til en hver tid kan ta toget, reise med en "stagecoach", eller rett og slett velge å tenne et bål og derfra raskt hoppe til alle steder man tidligere har besøkt eller til et punkt man har satt på kartet.

En stor forbedring fra tidligere sandkassespill fra Rockstar som også må nevnes, er lagringssystemet. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri tidligere har spilt ferdig et GTA-spill og det er ikke i mangel på forsøk for jeg har spillt så godt som alle sammen. Problemet som alltid har tatt motet fra meg i GTA har vært mangelen på checkpoints, noe som har ført til at man ofte må spille store deler av oppdrag igjen og igjen. I RDR har man innført «checkpoints» på strategiske steder og dette frustrasjonsmomentet er dermed fullstendig borte, noe som gjør spillet veldig mye mer spillbart for undertegnede.

Utforsk med gjengen

Når du har gjort deg ferdig med alt du føler for å gjøre i enspillerdelen kan du gyve løse på den relativt godt utstyrte flerspillerdelen. Her tar man utgangspunkt i såkalt «free roam» der man fritt kan bevege seg rundt i hele spillverdenen og utføre sideoppdrag som å angripe bandehovedkvarter alene eller sammen med venner. Videre kan man når som helst hoppe inn i variasjoner på typiske flerspiller-kamper som «Free for All», «Team Deathmatch» og «Capture the flag». Hver runde starter med en «Mexican Standoff» der de overlevende for mulighet til å komme i en god posisjon før de døde respawner. Flerspillerdelen fungerer generelt godt og er nok aller mest spennende for de som spiller sammen med venner og dermed danner en såkalt «posse» som man kan bevege seg rundt i den åpne verdenen med.

Rockstar San Diego har skapt en annerledes sandkasse-opplevelse, og det er forfriskende å se at det går ann å lage et spill i denne sjangeren uten overdreven bruk av eksplosjoner og gla´vold. Spillverdenen er fantastisk, karakterene er stort sett minneverdige og godt spilt og skytemekanikkene er absolutt kompetente. Historien er også god selv om den godt kunne vært strammet litt til rent fortellerteknisk. Helhetsinntrykket er altså veldig bra, men jeg sitter samtidig igjen med følelsen av at Rockstars måte å lage sandkassespill på, ikke helt strekker til når det gjelder å fortelle en episk og dramatisk historie. Terningkastet bør likevel tolkes som en sterk femmer, så har du en forkjærlighet for den ville vesten, er det ingen grunn til å nøle med å hoppe på hesteryggen og ri inn i solnedgangen.