Pensjon fra 2011

Pensjonsreformen trådte i kraft fra 2011. Her er de viktigste egenskapene ved den.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Se også

Nytt regelverk for alderspensjon
Omtale av de nye reglene på NAV.

Pensjonsreform.no
Nettside som omhandler alt om pensjonsreformen.

A til Å om pensjon
Alfabetisk oversikt over ord og uttrykk innen pensjon.

Din Pensjon
Her kan du se din opptjening, søke om pensjon elektronisk og få oversikt over utbetalingsdatoer.

PENSJONSKALKULATORER:
Pensjonskalkulator født før 1954
Kalkulatoren beregner pensjonen for aldersgruppen 1949 til 1953. Denne gruppen får pensonen bestemt av det «gamle» pensjonsystemet, men med en viss levealdersjustering.

Pensjonskalkulator født mellom 1953 og 1963
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene 1954 til og med 1962. Pensjon blir beregnet både ut fra gammelt og nytt system. Dette skjer med en glidende overgang.

Pensjonskalkulator født etter 1962
Kalkulatoren beregner pensjonen for årskullene fra og med 1963. Her vil hele pensjonen bli bestemt av den totale livsinntekten.

Pensjonskalkulator etter dagens regler
Kalkulatoren regner ut pensjonsnivået på den inntekten du legger inn.

Stortinget bestemte at modellen som skulle brukes i Pensjonsreformen skulle gi som resultat at det skal tjenes opp pensjonsrettigheter tilsvarende 1,35 % av inntekten hvert år for en person som tar ut pensjon fra 67 år, gitt levealderen i 2010.

Det gir en pensjonsprosent i folketrygden på 54 prosent av den gjennomsnittlige lønnsinntekten før skatt ved 43 års opptjening. Dette ble bestemet av Stortinget

Den nye opptjeningen gjelder for personer født i 1954 og senere. I årsklassene fra 1954 til 1962 er det en kombinasjon av nye opptjeningsregler og gamle. For de som er født i 1963 og senere vil all opptjening skje etter de nye reglene.

Slik vil du tjene opp pensjonsrettigheter

I det nye systemet vil all inntekt gjennom hele livet telle med. I det gamle var det de 20 beste årene som talte, samt at du måtte ha 40 års opptjening for å få full pensjon.

Nå teller alt med, og den inntekten du hadde som sommerjobb. Inntekt etter at du tar ut pensjon teller også med, slik at denne vil høyne pensjons din.

Inntekten gir en pensjonsopptjening på på 18,1 % av pensjonsgivende inntekt,

Dette legger inn en pensjonsbeholdning. Denne pensjonsbeholdningen vil bli justert med lønnsveksten hvert år. Tjener du 400.000 kroner får du 72.400 kroner inn på pensjonsbeholdningen din. I tillegg blir arvegevinsten lagt til.

Du vil også tjene opp pensjonsrettigheter hvis du jobber mens du tar ut pensjon. Du får opptjening helt til du fyller 75 år.

Ulønnet omsorg/dagpenger/verneplikt
Omsorg for egne barn under skolepliktig alder og for syke, funksjonshemmede og eldre gir godskrevet pensjonsopptjening tilsvarende en årlig inntekt på 4 1/2 G (340.395 kroner). Dersom man hadde høyere inntekt enn dette før man gikk ut i omsorgspermisjon, vil størrelsen på inntekten bestemme pensjonsopptjeningen. Dette gjelder opptil et tak på 6 G (453.846 kroner).

Vernepliktige gis pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G (189.103 kroner).

Arbeidsledige får en pensjonsopptjening tilsvarende dagpengegrunnlaget. Dette sikrer at personer som ikke har arbeidsinntekt i perioder av livet får en pensjonsopptjening.

Levealderjustering

Pensjonsbeholdningen blir fordelt på det forventede antall leveår som ditt årskull har. Når levealderen øker vil den forventede levealderen øke, og du vil få mindre pensjon. Dette fordi pensjonsbeholdningen da må fordeles over flere år.

Det forventes at levealderen vil øke jevnt og trutt. Utslagene vil etterhvert bli store ut fra den forventede økningen i levealder.

Det er heller ikke utenkelig at levealderen øker mye mer enn det vi regner med i dag. Dette kan gjøre at pensjonen din blir mye lavere enn det du tror. I pensjonskalkulatorene kan du se hva som skjer hvis levealderen øker mer enn forventet.

Fleksibel pensjoneringsalder fra 62 år

Fra 2011 er det mulig å gå av fra fylte 62 år. Går du av på dette tidspunktet fordeles pensjonsbeholdning over flere år enn om du går av ved 67 år.

Du kan vente helt til du fyller 75 år med å ta ut pensjonen. Da vil du selvfølgelig få mye mer i pensjon hvert år, enn om du gikk av som 62-åring.

For å kunne gå av med pensjon ved 62 år er det et krav om at du har tjent opp en pensjon som er minst like stor som minstepensjonen på 2 G (151.282 kroner).

Uttaksgrad

Du trenger ikke å ta ut full pensjon. Du kan velge mellom 20 %, 40 %, 60 %, 80 % og 100 % uttak. Du kan fritt endre uttaksgraden frem og tilbake. Har du for eksempel valt å ta ut 100 prosent, kan du gå ned til en annen prosent når som helst.

Ikke full lønnsjustering ved utbetaling

Pensjonsbeholdningen vil hvert år bli oppjustert med lønnsveksten. Har du en pensjonsbeholdning på 1 million kroner, vil den bli økt med 40.000 kroner hvis den gjennomsnittlige lønnsøkningen er på 4 %.

Når pensjonen blir utbetalt vil pensjonen få en lavere oppjustering. Pensjonen skal oppjusteres med med lønnsøkningen fratrukket 0,75 prosentpoeng.

Hvis lønnsøkningen er på 4 prosent, vil økningen i pensjonen bli på 3,25 prosent.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus