Klimakamerater - eller?

Skritt for skritt - eller radikale klimagrep? Sosialistene Erik Solheim og Evo Morales er ikke helt samkjørt. Foto: Thomas Vermes
Skritt for skritt - eller radikale klimagrep? Sosialistene Erik Solheim og Evo Morales er ikke helt samkjørt. Foto: Thomas Vermes

- Norge og Bolivia kan bli enige om de fleste radikale klimakrav, sa Erik Solheim til den bolivianske presidenten Evo Morales. Det omfatter halvering av norske utslipp innen 2017.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) trykker langt på vei til sitt bryst det radikale klimabudskapet fra den bolivianske presidenten Evo Morales.

Det kom fram da de to torsdag formiddag opptrådte i en klima-meningsutveksling for en fullstappet og begeistret forelesningssal på Universitetet i Oslo.

Hyllesten av Morales' og Bolivias klimapolitikk står i skarp kontrast til Solheims utskjelling på slutten av FNs klimatoppmøte i København, av de utviklingslandene som nektet å skrive under på den uforpliktende og lite ambisiøse København-erklæringen.

Les i ABC Nyheter: Bare Kina gikk fri for Solheims vrede.

- Enig i Cochabamba-krav

- Som vi vet, tok Bolivia i frustrasjon over manglende framskritt i København initiativ til sitt alternative klimamøte i Cochabamba, sa Solheim fra podiet torsdag formiddag.

Dette alternative toppmøtet som Morales tok initiativ til, og som samlet titusener av mennesker, endte opp med en meget radikal slutterklæring.

Les «folkenes erklæring» fra Cochabamba her.

- De fattet en rekke ambisiøse mål, oppsummerte Solheim og hevdet:

- De fleste ville det neppe være vanskelig for Bolivia og Norge å bli enige om.

- På grunn av de store landene

Han la skylden for at Norge likevel ikke støtter slike krav, på de store landene i verden.

Ble hyllet: Evo Morales ble tatt imot av begeistrede norsk-bolivianere og andre på Blindern. Foto: Thomas VermesBle hyllet: Evo Morales ble tatt imot av begeistrede norsk-bolivianere og andre på Blindern. Foto: Thomas Vermes

- Men vi er nødt til å ha med oss Kina, India og mange store land for å komme videre. Vi kan la oss inspirere av Cochabamba-erklæringen, men må inngå kompromisser for å komme videre, sa Solheim.

Cochabamba-erklæringen

  • Slår fast at erklæringen fra København-toppmøtet er «illegitim» fordi den er så svak at Moder Jord og menneskeheten settes i fare.
  • Avviser markedstiltak som virkemiddel i klimapolitikken, blant annet programmet for å hindre avskoging i u-land, REDD.
  • Krever at de utviklede landene på FNs neste klimatoppmøte i Mexico i desember skal forplikte seg til å redusere sine egne utslipp med minst 50 prosent innen 2017, sammenliknet med 1990-nivået.

Vil du dette, Solheim?

- Du sa Norge og Bolivia kunne enes om mesteparten av de radikale kravene fra Cochabamba. Er ikke en 50 prosents reduksjon i Norges egen utslipp milelangt fra hva din regjering kunne tenke seg?

- Vi er ikke enig i alt som står i den erklæringen, men i den grunnleggende tilnærmingsmåten om å ta vare på moder jord og stille ambisiøse mål. Så ambisiøse mål krever en teknologisk revolusjon Norge ikke kan påta seg alene, svarer Erik Solheim på ABC Nyheters spørsmål, og legger til:

- I våre samtaler la Morales også stor vekt på at Cochabamba-erklæringen var urfolksgruppers og andre organisasjoners, og ikke er hva Bolivia som stat står for.

Fra refs til idyll?

- I København i desember kom du med knallhard kritikk av de landene som sammen med Bolivia nektet å være med på København-erklæringen, og gikk langt i å hevde at de nærmest saboterte klimaforhandlingene. Hvorfor denne idyllen i forhold til Morales nå?

- Fordi Morales og Norge er enig om at Københavnerklæringen langt fra er nok. Bolivia vil ikke undertegne den fordi den ikke går langt nok. Vi mener det er bedre å akseptere et skritt i riktig retning, enn å si nei og vente på noe bedre.

Les i ABC Nyheter: Solheim harm på protest-land.

Aller viktigst: Regnskogstiltak

Fra talerstolen slo Solheim fast at det viktigste norske bidraget nå er møtet i Oslo neste uke om hvordan vi bedre skal beskytte regnskog.

- Ikke ved markedsbaserte systemer, men ved å betale ned på de rike lands klimagjeld, sa Solheim.

Regnskogsmøtet i Oslo neste uke er identisk med det Regnskogsfondets leder i går karakteriserte som en flopp.

Les i ABC Nyheter: Frykter klima-jippo fra Jens.

Viktigst for Norge, verst i Bolivia

Cochabamba-møtet fordømte «markedsmekanismer som REDD (Reduksjon av utslipp fra avskoging og nedbryting av skogen»).

- Og dette er jo ett av Norges aller viktigste satsingsområder i klimapolitikken?

- Det er dette punktet vi er aller mest uenig i fra Cochabamba. Jeg understreket overfor Morales at det ikke er en markedsbasert mekanisme. I dag er det en rent offentlig mekanisme, sier Solheim til ABC Nyheter.

- Her er det betydelig sprik mellom hva Bolivia er med på i FN-programmer om regnskogsbevaring, og erklæringen fra Cochabamba, sier han.

- Vi er som pølse i brød

Evo Morales selv slo fast at man må diskutere årsakene til menneskeskapte klimautslipp, som ifølge ham er det kapitalistiske systemet.

Men han ble spurt om Bolivias eget ansvar for CO2-utslipp, all den stund gass- og oljeutvinning er viktige inntektskilder.

- Når det gjelder oljen, er regjeringen som pølsa midt i brødet, mellom barken og veden: Mellom regionene som vil ha utbygging, og urfolket. Vi må derfor gjennomføre miljøkonsekvens-analyser for å sikre at utvinningen i hvert fall ikke gjør stor skade på miljøet, svarte Morales.

Han sa også at det er stor forskjell på hva ledelsen og grunnplanet i folkelige organisasjoner sier.

- Overalt jeg kommer, vil folk ha veier, vann og velstand, oppsummerer Morales.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus